Det er ikke alle egenskaper man liker. Men jeg har en egenskap som jeg har vært helt avhengig av de siste årene. Jeg er sta. Faktisk så er jeg sta som et esel dersom jeg har bestemt meg for noe. Det kan være positivt og negativt. Men jeg vet med sikkerhet at jeg trenger staheten min. For hverdagen inneholder så mange utfordringer. Jeg kan noen ganger føle meg tom og knust. Men så kommer staheten frem i meg, og jeg kjører på videre. Da klarer jeg å ta de kampene som jeg må ta. Da er jeg ikke så lett å håndtere. For jeg har lært mange lekser gjennom livet mitt. Nå er jeg veldig bestemt og tydelig på hva jeg godtar, og hva som ikke er ok for meg.
Staheten har hjulpet meg gjennom min livskrise. Det er noe som jeg alltid kunne stole på. For jeg har en stemme som sier at jeg ikke skal gi meg. Da kan jeg bli veldig bestemt, og skarp i måten jeg snakker på. Det har vært noen gode stunder fordi jeg faktisk holder meg selv oppe. Men så er det jo negativt noen ganger også. For jeg har en tendens til å kjøre meg selv for hardt. Jeg trenger staheten og sinnet. For jeg kan ikke godta hva som helst lenger. Det er noe som jeg har lovet meg selv. Jeg skal stå opp for meg selv dersom jeg blir dårlig behandlet. Jeg merker at det har gjort meg tøffere, og jeg våger å si imot andre voksne.
Jeg har egentlig vært sta hele livet mitt. Det fikk foreldrene mine erfare i barndommen. Jeg var en utfordring. Det vet jeg veldig godt. Men jeg takker for at staheten er der, og den fører meg videre gjennom tunge tak. Det hender at jeg faller sammen. Men da reiser jeg meg igjen atter en gang. For staheten forteller meg at jeg ikke skal gi meg. Det tok litt tid før jeg fant ut at staheten er en ressurs for meg. Men jeg føler meg veldig sterk når jeg kjemper for meg selv. Det er en god følelse, og det gjør meg stolt. For jeg er fortsatt her, og jeg gjør så godt som jeg bare kan!
