God kveld!
Dere som har fulgt meg gjennom årene her på bloggen, vet at jeg er livredd for å sykle. Ja, det er fortsatt sånn at jeg skjelver hver gang jeg skal sykle. I fjor ble det med kun 1 liten sykkeltur. Så i år har jeg bestemt meg for å være bedre på dette, og faktisk få brukt den gode el sykkelen som står klar i garasjen. Her om dagen hadde jeg ikke tilgang på egen bil, så da var det på tide å ta årets første sykkeltur. Jeg skulle ned på Musikk loftet i sentrum, så det var jo ikke så veldig langt heller. Men jeg må si at det satt langt inne å faktisk gjøre det. Så rart at jeg skal være så redd for å tryne. Det er jo veldig mange år siden det skjedde sist.
Det var altså en ganske skjelven utgave av meg selv som syklet nedover mot byen. Heldigvis gikk det ganske så bra, og jeg forsøkte å berolige meg selv underveis. Da jeg kom ned til sentrum, så hadde jeg veldig god tid. Så jeg tok en ekstra sløyfe, og fikk tiden til å gå. Da jeg kom hjem etter musikken, så var jeg stolt. For dette kan jeg jo fint få til. Det handler om å jobbe med hodet, og ikke ha så mange katastrofe tanker hele tiden. De holder meg jo tilbake, og sykling er en fin trening for meg rent fysisk. Dette er noe som jeg skal prioritere denne sommeren, det er helt sikkert.
Noen ganger kan vonde minner sette oss tilbake, og hindre oss fra å oppleve mye fint. Jeg vet at det handler om mange ting, og ikke bare en sykkeltur. Da jeg var liten, så var jeg elendig på sykkel. Det endte veldig ofte med store fall, og skader deretter. Nå som voksen, er jeg fortsatt engstelig for å falle. Og jeg tror ikke nok på mine egne ferdigheter. Det eneste som hjelper, er å trene på det. Gang på gang. Så vil det til slutt ikke være så skummelt, og jeg trenger ikke bruke unødvendig energi på frykt. Dit skal jeg komme, og det krever at jeg velger sykkelen ofte i tiden som kommer.
Jeg håper at du også kan bli motivert til å pushe deg selv litt. Hvis du har noen ting som holder deg tilbake, så våg å ta det frem i lyset. Sett ord på hva som er utfordringen, og finn din vei videre!
Klem fra Wenche
