JEG VAR LIVREDD!

God kveld!

Her om dagen så fikk jeg meg en skikkelig ubehagelig opplevelse. Jeg skulle ut med bilen hjemme, og var engstelig for om det var glatt utenfor. Det kan du trygt si at der var. Men jeg oppdaget det for sent, og da jeg bakket ut av garasjen begynte bilen å renne sidelengs ned i bakken vår. Jeg fikk panikk, og er ikke så veldig vant til å håndtere slikt føre. Fikk bremset bilen inntil en liten gressflekk, men da stod jeg skikkelig på tvers i gaten.

Da ringte jeg min mann, og han fikk høre sin hysteriske kone på telefonen. Han klarte å få meg til å tenke klarere, og jeg tok i bruk lavserien på firehjulstrekkene. Da klarte jeg å gi gass, og kave bilen litt fremover. Samtidig kunne jeg da rette opp bilen, sånn at jeg kunne forsøke å skli forsiktig ned resten av gaten. Det var forferdelig skummelt for meg, og jeg sa masse stygt og rart underveis. Til slutt klarte jeg å svinge ut på hovedveien, og kjørte bilen bort på en parkeringsplass bak butikken.

Men så skulle jeg jo komme meg i hjem, og det regnet skikkelig. Sykkelstien var heldigvis saltet, så det gikk sånn tålig å komme seg bort til gaten vår. Men der var det klink is, og jeg måtte ta i bruk et godt tips som jeg har lest før. Jeg hadde nemlig på meg ullsokker, og de sitter fast i isen. Dermed tok jeg av meg skoene, og gikk på sokkelesten opp bakken vår. Da jeg kom inn døren, så må jeg bare erkjenne at tårene kom i strie strømmer. Herlighet, så redd jeg var i de minuttene.

Nå er jeg bare så lettet over at det endte godt. Ingen ble skadet, og bilen er like hel. Men jeg fikk meg en opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg er redd for glatte veier i utgangspunktet, så det var ikke akkurat det jeg trengte. Det var godt at mannen min kunne veilede meg i kaoset. Han kjenner meg godt, og vet hvordan jeg er. Med denne erfaringen rikere, så skal jeg se meg godt om før jeg kjører ut bilen i disse mørke vintermorgenene.

Vær forsiktig på vinterføret, og bruk god tid på veien!

Klem fra Wenche

0 kommentarer

Siste innlegg