God morgen!
Her om dagen så ble der litt uro her hjemme, og jeg måtte sette klare grenser. Da fikk jeg høre at jeg slettes ikke var en kul mamma. Men vet dere noe, det synes jeg er helt greit å få høre. For jeg skal ikke være så veldig kul som mamma. Min oppgave er jo å oppdra barna, og gi dem kunnskap om livets realiteter. Jeg skal ikke være kul, og droppe noen grenser i hverdagen. Det er ikke aktuelt, og jeg er glad for at jeg har staheten i behold.
Jeg prater masse med ungene mine, og jeg har fått faglig hjelp underveis i våre prosesser. Men en ting har vi voksne jobbet masse med, og det er å sette de grensene som ungene våre trenger. Jeg er ikke en perfekt mamma, men jeg gjør så godt som jeg bare kan. Det betyr at jeg må si nei til de tingene som bryter med våre grenser. Da må jeg holde på innetider, og kveldsrutiner selv om jeg kalles for “partypooper” daglig. Jeg må være klar på hva som forventes, og samtidig ha en dialog om hvorfor vi har det sånn.
Mine barn har en friere oppdragelse enn det jeg hadde. Men det er desto viktigere for meg å kommunisere med dem underveis. For jeg vil jo at de skal vite hvorfor vi begrenser ulike ting. Så de får en forklaring, men vi bestemmer. Vi jobber med å forstå ulike ting, og det er ikke alltid så enkelt. Men jeg må si at det virkelig er en lærerik periode vi er inni nå. Man merker at ungene er i ulike faser, og det krever at mamma følger med på hva som skjer hver eneste dag.
Jeg elsker ungene mine så høyt, og jeg vil det bare det beste. Men da må jeg sette de grensene som er viktige akkurat nå. Mine barn er snart unge menn, og da skal de kunne se tilbake på denne tiden, og minnes en mamma som var til stede.
Ha en fin dag!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
