God kveld!
Vi er ganske mange som bruker vår stemme i offentligheten. Når man velger å jobbe med sosiale medier, så blir man synlig. Da kan det virke som at noen grenser forsvinner, og man blir plutselig en person som andre mennesker bare kan angripe verbalt. Jeg vet at vi alle sammen kjenner på det i magen, og får en reaksjon når netthatet kommer. Vi blir tykkere i huden med tiden, men noen ganger så stopper alt opp for oss også.
Jeg følger ganske mange influensere på sosiale medier, og det er skremmende å se hva folk faktisk skriver. Selv har jeg den siste tiden blokkert flere personer, da de altfor mange ganger gikk over mine grenser. Hvorfor kan du ikke bare holde kjeft? Hvorfor føler du at det er din rett å sjikanere andre? Finnes der ingen ting inni hodet ditt, som sier at det du gjør nå er galt? Det er forkastelig at så mange mennesker velger å være stygge mot oss.
Det provoserer meg at man uttaler seg om personer, som man egentlig ikke kjenner. De vet ikke hva jeg har av traumer fra fortiden min, men likevel vet de liksom best. Det er jo ikke noe stress å komme seg videre etter en psykisk knekk. Og jeg burde jo gjort alt annerledes, i følge disse menneskene. De kjenner meg ikke personlig. Men likevel forteller de meg alle de negative tingene som de kan komme på. Alt blir kommentert, og jeg får beskjed om hvor stygg jeg er.
Man skal ikke bare godta dette! For selv om vi har valgt å være synlige, så har vi rett på respekt og vanlig folkeskikk. Det er ikke riktig at vi skal måtte bli steinharde mennesker, kun fordi de skal få lov til å skrive hat. Nei, det er på tide at disse nett trollene faktisk sprekker, og blir tatt vekk. Anonymitet skulle vært forbudt, sånn at man faktisk må stå for det man velger å skrive. Nå er der bare en gjeng med feige mennesker som ødelegger hverdagen for offentlige mennesker.
Jeg merker at man blir hardere i hodet av å stå i dette. For man må være sterk, og la det aller meste prelle av. Men vi er mennesker av kjøtt og blod. Med en familie som også må stå sammen med oss, og se at mamma får hets. Selvfølgelig blir vi lei oss, og noen ganger ganske så fortvilet. Heldigvis er vi enige om en ting. Jeg fortsetter å jobbe med det som jeg elsker. Og som ikke noen nett troll kan ta fra meg. Men jeg skulle inderlig ønske at alle kunne tenkt litt mer før de skriver. Det er nemlig lurest å holde kjeft!
Klem fra Wenche
Du kan jo stenge kommentarfeltet ditt. Problem solved!
Ja, det kan jeg. Men trist å måtte gjøre det. For vil gjerne ha kommunikasjon med resten av gjengen!