God morgen!
Når jeg forteller min historie, så får jeg som regel alltid et spørsmål etterpå. Mange mennesker lurer på om jeg ikke er full av bitterhet. Og det er jo et reelt tema som jeg selvfølgelig kan kjenne på en gang i blant. Men jeg har fått masse hjelp til å skille tingene fra hverandre, og plassere ansvaret der det hører hjemme. Det har hjulpet meg til å klare å komme meg gjennom min krise, og gjør at jeg i dag slipper å bruke alle kreftene mine på å være bitter.
Jeg ble grovt mobbet og utestengt i hele skoletiden. Men jeg kan si med hånden på hjertet at jeg ikke er bitter overfor mine medelever. Som voksen har jeg skjønt at de også var barn, og at mange av dem sikkert hadde sine utfordringer i barndommen. Men ja, jeg er bitter på lærere og voksne som ikke grep inn. Når det kommer til mitt første ekteskap, så kan jeg kjenne aller mest på en sorg og på et sinne. Jeg lar ikke bitterheten få spise opp min nye hverdag nå.
Det kommer nemlig ikke noe godt ut av å være bitter. Faktisk så spiser det deg opp innvendig, og det ønsket jeg ikke skulle skje med meg. Noen ganger så gråter jeg, og er både trist, sint og skuffet. For det har vært fryktelig tøft å komme seg videre i livet. Nå er jeg veldig glad for at jeg tok tak i problemene, og at jeg klarte å komme meg vekk. Å jobbe seg frem til en ny hverdag, har krevd mer enn jeg kan klare å forklare. Jeg har hatt bruk for alle de kreftene som finnes inni meg.
Bitterheten kunne jeg ikke ta med meg. For den ville bare ødelagt alt for meg, og jeg orker ikke å bruke tiden min på negativitet. Det er ikke sånn at tiden leger alle sår. For man lever videre med arr, og store ringvirkninger. Men jeg vet at den prosessen har lært meg noe som er veldig viktig. Man lærer å skille følelsene, og man lærer å stå i stormen. Jeg verken kan eller vil dele hele min fortid her på bloggen. Men jeg kan si dere at jeg alltid kommer til å leve med store utfordringer på grunn av den tiden.
Ved å legge vekk bitterheten, så har jeg kunnet fokusere på det som gjør meg godt. Man kan ta seg videre, og ikke ha noe som sluker opp all den verdifulle energien. Jeg vet at dette er vanskelig for veldig mange. Men dersom du står i noe som virkelig tester deg skikkelig, så ikke la bitterheten få ta overhånd! Det er ikke sånn at jeg takler alt i livet på strak arm. Jeg knekker sammen rett som det er i gråt og uro. Men jeg klarer alltid å reise meg igjen.
Snakk med noen om de følelsene som du bærer på. Ta frem dine mørkeste tanker, og la det få komme ut. Skyv bitterheten til side, og sett fokuset fremover. Vi kan ikke endre noen ting fra fortiden vår. Men vi kan velge å gå videre. Vi bærer kanskje på en ekstra tung ryggsekk. Men det klarer vi. For vi er fightere som aldri gir seg!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg