Klarer Du å si takk dersom noen gir Deg et kompliment? Eller sier Du egentlig alt annet fordi Du ikke takler å ta imot ros? Dette er noe jeg har måtte lære meg selv. For jeg tok aldri imot ros tidligere. Dersom noen sa noe positivt, så klarte jeg ikke å se dem i øyene eller si takk. Jeg forsøkte alltid å tulle det vekk, eller gå rett over på et annet tema. Jeg taklet rett og slett ikke gode tilbakemeldinger.

Jeg vet årsaken til denne uvanen. For jeg vet hvordan jeg skal takle vonde ord og setninger. Jeg har laget meg noen rutiner på det. For jeg har hele barndommen og store deler av voksenlivet mottatt dritt og trakassering. Det som er skjer da, er jo at kroppen lager seg løsninger slik at man ikke går i kjelleren hver gang man får dritt. Å takle ros blir dermed veldig vanskelig. For man er ikke vant med det, og har ikke laget seg et reaksjonsmønster.

Da min terapeut oppdaget dette etter kort tid i terapi, så fikk jeg klar beskjed om å øve inn en fin reaksjon på ros. Jeg skulle se vedkommende i øynene , og si takk klart og tydelig. Og etter hvert ville jeg kunne tro på det også. Jeg kan bare si med en gang at dette har vært vanskeligere enn man skulle tro. Nå sier jeg takk, og det føles godt inni meg. Men noen dager klarer jeg ikke å tro på det.

Jeg har merket meg dette i det siste. For jeg får masse ros av følgere, mentor og kollegaer. Det er faktisk sånn at jeg noen ganger må lese meldingene flere ganger. Og jeg suger til meg de positive ordene som kommer til meg. Det er noe som jeg må fortsette å jobbe med. For jeg må våge å tro. Jeg må rett og slett øve meg på å si takk, og forstå at det faktisk er sant.

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg