Jeg har gått og kjent på det en stund. For jeg forsøker jo alltid å forstå meg selv enda bedre. Det jo slik at livet endrer seg, og man får andre oppgaver og interesser underveis. Jeg føler virkelig at det er en positiv utvikling for meg. Men jeg sliter litt likevel. For innsiden henger litt etter det som skjer på utsiden. Jeg henger litt etter sånn rent mentalt i noen situasjoner.

Det tar tid å vite hva som er greit, og hva som er riktig mengde selvtillit. For jeg har jo levd mesteparten av livet uten selvtillit. Og nå så skjer der så mye gøy, og jeg kjenner på masse mestring. Men jeg vil ikke være altfor høy på meg selv heller. For det er ikke meg i det hele tatt. I hvert fall ikke sånn som jeg kjenner meg selv. Inni meg foregår der nok litt vel mange prosesser på samme tid, og det kan gi meg en følelse av å ikke henge helt med.

Nå har jeg endelig erkjent overfor meg selv at dette faktisk er en utfordring. For jeg vil jo egentlig bare si at alt sammen går på skinner nå. Sånn er det ikke, og jeg strever med at angsten stadig vekk dukker opp igjen. Det stresser meg, for jeg har ikke tid til sånne ting nå. Men jeg kan ikke velge det helt selv, for skadene forsvinner ikke samme hva jeg gjør. Men jeg må finne balansen inni meg, og kjenne at roen sprer seg i kropp og sjel.

Jeg er svært takknemlig for at livet har tatt en så fin vending. Og jeg vet at fremtiden vår ser lysere ut. Så jeg forsøker å ikke stresse meg opp så mye på grunn av dette. For med tiden så kommer innsiden til å synkronisere seg bedre med utsiden. Og da kommer livet til å bli enda bedre å leve. Så med andre ord så meg jeg bare jobbe meg gjennom hver dag, og puste med magen.

Ha en superfin fredag, så snakkes vi igjen her på bloggen i kveld! Snart er helgen her, så gjør en god innsats i timene som kommer nå!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Sbapchat: wencheblogg