God kveld!
I hele dag så har jeg vært skikkelig sliten. Både i hodet og kroppen. Alt henger sammen, og jeg har endret på en del av planene mine i dag. Det har blitt to økter med soving på sofaen, og jeg har fått i meg mat. Men det er nok en reaksjon som kommer i kjølvannet etter all uroen de siste ukene. Jeg har tatt godt vare på meg selv, og jeg føler meg bedre nå i kveld. Må bare komme meg i seng litt tidlig, og samle krefter til morgendagen.
Man kan ikke unngå å bli engasjert, og da må jeg ta konsekvensen av det nå. Kroppen min sier klart i fra, og jeg har bestemt meg for å lytte til det som den sier. Så jeg skal være ekstra forsiktig de neste dagene, og kun fylle dagene med positive gjøremål. Moderat trening skal gjennomføres, og det betyr en liten styrkeøkt her hjemme i kveld. Så håper jeg på fine treningsturer i helgen.
Når følelsene mine blir veldig trigget over tid, så er det akkurat som at ballongen på et tidspunkt sprekker. Og jeg har kjent på masse sinne de siste dagene. Da blir kroppen min veldig stresset, og da bruker jeg opp energien min. Men jeg skjønner hvorfor det skjer, og har akseptert at kroppen min er sånn som den er. Jeg må bare bruke noen dager på å restituere meg selv, og komme i riktig balanse igjen. Noe som er svært utfordrende for øyeblikket.
Det er krevende å holde seg selv i ro, og bare se på alt som foregår rundt meg. Så derfor må jeg trekke meg litt vekk, og fylle dagen med et bedre innhold. Jeg gleder meg til en fin helg sammen med min familie, og håper at det vil gjøre meg ekstra godt. Uansett så er jeg trygg på meg selv, og jeg vet hva som er mitt ståsted. Det er godt å ha en god magefølelse på det. Så får jeg heller godta at denne kroppen ikke ønsker å “kjempe” så mye akkurat nå. Det har jeg lært å ta hensyn til.
Håper at du har hatt en fin dag, og at din kropp er i bedre form enn det mine er akkurat nå. Vi snakkes igjen litt senere i kveld!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
Podcast: Min psyke hverdag!
Kroppen min: «🚨🚨🚨»
Meg: Hva?
Kroppen min: «🚨🚨🚨»
Jeg har ikke tall på antall ganger jeg ikke har kjent igjen kroppens varsku når kroppslige reaksjoner bærer bud om at noe har gått for langt. Når man står midt i øyeblikket er det så lett å gi seg hen, bade i inntrykkene og handle på impuls (eller autopilot, som det kanskje egentlig burde kalles, dersom man skal være ærlig med seg selv…). Det kan gå galt.
Jeg er derfor svært stolt over å ha utviklet et sett med mentale nødbremser jeg ikke lenger skammer meg over å dra i når det stormer rundt meg. Det er litt som du skriver i innlegget ditt her – du må våge å stå i en sterk og voldsom konfrontasjon med alle hverdagens «måtte», «skulle» og «burde». Og våge å ta på seg de mentale nattbrillene når situasjonen krever det.
I bunn og grunn handler det om energi. Vi må våge å kople oss til det nærmeste ladepunktet. Og noen ganger har vi kort ladetid, mens vi andre ganger behøver mer ladetid. Og som i den virkelige verden er lading det bærekraftige alternativet – for kroppen, sinnet og hjertet. Sov godt, Wenche!