God morgen!
Noe av det som er aller viktigst i min rolle som mamma, er å sette grenser. Finne de rammene som barna trenger, og passe på at de rammene faktisk hjelper dem til å utvikle seg på en god måte. Noen grenser reageres ikke på i det hele tatt her i huset. Mens andre grenser kan by på utfordrende diskusjoner over lang tid. Jeg kan noen ganger være skikkelig oppgitt, og vi kan slite med kommunikasjonen. Men jeg er voksen, og har ansvaret for at dette går bra. Det tar jeg på høyeste alvor, og er nok en ganske streng mamma på en del områder. Men samtidig så har jeg lært masse de siste årene, og vi har funnet vår måte å løse dette på innad i familien.
Alle sammen må ha grenser. Noen grenser blir satt av mennesker rundt oss, mens noen grenser må vi selv ta ansvaret for. Etter hvert som ungene har vokst, så kommer der nye grenser. Men man må også la dem få lov til å leve sitt eget liv. Bli kjent med seg selv som tenåring og ungdom. Det er en krevende periode vi er inne, sånn aldersmessig. Og jeg kjenner mange ganger på en rastløshet, og bekymringer. Å ha kontroll, er veldig viktig for meg i min hverdag. Men ungene må få puste fritt. Ikke alltid ha mamma i nærheten, men lære å ta gode valg selv. Noen ganger er den læringskurven ganske bratt. Men vi kommer oss gjennom det.
Da jeg vokste opp, så var det mine foreldre som bestemte. Satte de en grense, så nyttet det ikke å diskutere. Det våget jeg faktisk ikke så veldig ofte å gjøre. Men det skjedde i blant. Grensene forble de samme. Her hos meg i dag, så har jeg barn som i mye større grad vil diskutere seg frem til en løsning. Og jeg kan noen ganger merke at det provoserer meg. Men så har jeg brukt litt tid til å tenke over akkurat det. Vi lever i en annen tid nå, enn da jeg vokste opp. Barna har en tydeligere stemme. De har en anen type oppdragelse. Så jeg tror det på noen områder er positivt at vi voksne møter litt motstand fra våre barn.
Hver eneste dag forsøker jeg å gjøre mitt beste som mamma. Noen dager lykkes jeg bedre enn andre. Men kjærligheten min er alltid tilstede, og ungene mine vet det. Jeg er her, og de er min første prioritet. Det kan være stunder hvor de virkelig er irritert over mitt nærvær. Men stort sett så synes de det er bra, og at det har sine fordeler. Jeg føler i hvert fall at vi går gjennom denne perioden sammen. Så godt som vi kan. En dag om gangen. Og vi lærer masse nytt, både små og store!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: Wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)
Podcast; Min psyke hverdag!
Bli gjerne med i Mestringsklubben!
