De første 40 minuttene på dagens musikkterapi, gikk med til gråt og samtale. Men så klarte jeg å samle meg inn, og kunne jobbe litt med egne låter. Jeg var også heldig, og kunne være der mye lenger enn først avtalt. Da var vi en trio, og det var utrolig kjekt teste ut det. Vi tre hadde nemlig aldri spilt sammen som trio før. Men jammen meg ble det ganske så bra. Det ble også tid til å kunne slippe seg løs å ulike popsanger. Og da må jeg jo bruke stemmen min på en helt annen måte, enn det jeg gjør på mine egne låter.

I musikken glemmer jeg det vonde for en liten stund. Det var så ubeskrivelig deilig å bare rømme inn i den boblen i dag. Og jeg kjenner at det virkelig har hjulpet meg litt opp fra gjørma. Det var viktig for meg å gå ned dit, og be om hjelp. Der våger jeg å vise min sårbarhet, og de hjelper meg til å sette ord på det som er utfordrende. Jeg kan ikke klare dette helt uten hjelp, og vet heldigvis for jeg finner den. De er helt fantastiske mennesker, og et miljø hvor jeg virkelig kan slippe ned garden i blant.

Musikk har en magisk kraft, og den fyller meg med nytt håp enda en gang. Jeg er fortsatt sliten og trist. Men jeg er roligere, og i bedre balanse. Så da kan jeg forsøke å gå videre, med en rakere holdning enn i morges. Å få sånne smeller som dette, er virkelig svært utfordrende. Men det er en del av mine diagnoser, som jeg må leve med resten av livet. Heldigvis har jeg et nettverk rundt meg, som virkelig er til god hjelp når det røyner på. Det gjør meg takknemlig.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Bli gjerne med i Mestringsklubben!