God morgen!
Jeg har sagt mange ganger at åpenhet hjelper. Og det er noe som jeg faktisk ønsker å skrive enda litt mer om her i dagens første innlegg. For jeg møter mange mennesker på min vei, og altfor mange lever bak en maske. Fasaden blir så altfor viktig, og mange av dem lever et liv som de ikke eier selv. Selvsagt kan man si at ethvert menneske er selv ansvarlig for sin egen lykke. Og det er jeg enig i. Men så er det dette samfunnet vi lever i. Det mangfoldet av mennesker med ulike meninger og synspunkter. Hvorfor våger vi ikke å være oss selv?
Selv kastet jeg masken for flere år siden. Men det kan fortsatt være skummelt å stå for den jeg er. Ikke fordi jeg skulle ønsket at jeg var på en annen måte. Nei, det er heller det at jeg skulle ønske folk kunne forstå hverandre litt bedre. Faktisk skjønne at det ikke passer for alle å leve inni den flotteste fasaden. Vise hverandre respekt, og være et medmenneske som bryr seg. Er det for mye å forlange? Er jeg for kravstor? Hvorfor skal det være så utfordrende å snakke åpent om psykisk helse? Jeg er glad for at min egen holdning til eget liv , har endret seg betraktelig.
Mine valg har selvsagt fått både positive og negative konsekvenser. Men jeg velger å fokusere på de positive. For det er der fremtiden min ligger. Det er helt umulig for meg å være noe annet en meg selv. Samme hva jeg måtte oppleve, eller oppnå i fremtiden. For jeg har lovet meg selv å leve et godt liv. Der jeg ikke skal la meg bli tråkket på. Men stå opp for den personen som jeg faktisk er her og nå. Og jeg skal våge å vise sårbarhet. Det gjør meg nemlig bare enda sterkere!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
