God kveld!
Herlighet, så lemster jeg har vært i dag! Jeg må rett og slett flire litt av meg selv. For jeg tok et treningsprogram for magemusklene på fredag morgen. Og det var jammen meg tungt å gjennomføre. Fikk det til sånn passe, men gjorde mitt beste der og da. Nå er jeg så lemster, at det er vanskelig å stå oppreist. Magemusklene mine har fått sjokk, og det har de bare godt av. Jeg har bestemt meg for å trene målrettet, og magemusklene må vekkes til live.
Kroppen min responderer heldigvis veldig bra på treningen, og nå er jeg motivert til å trene så ofte som mulig. Hevelsen i kroppen min er nå endelig redusert, så dette hjelper. Hver morgen kommer jeg meg i gang med 30 minutter trening. Føler meg som et nytt menneske, og det elsker jeg. Effekten av treningen kommer etter hvert, men jeg merker stor forskjell på min livskvalitet. Så får jeg heller holde ut med såre muskler noen ganger. Det er nemlig helt nødvendig å få litt mer orden på visse områder av kroppen min.
Jeg trener ikke for å bli super slank. Men jeg er takknemlig for den vektreduksjonen som jeg nå opplever. Min kropp trenger det, og jeg merker at humøret mitt bedres i samsvar med økt trening. I min fortid, så var trening et negativt fremmedord. Nå er det utrolig viktig for meg i hverdagen. De siste ukene så har jeg kommet meg inn i en fin rytme, og den tviholder jeg på. Vet at det fort kan skli ut, så jeg prøver atter en gang å holde meg i aktivitet.
Det blir spennende å synge i kveld, og håper at kroppen mykner opp etter hvert som jeg blir varm. Gleder meg til karaokeshow på Tiedemands Cafe om en liten time. Da får magemusklene en ny økt med trening!
Klem fra Wenche
