Mamma-dragen kom fram!

God morgen!

Jeg skulle egentlig ønsket at jeg kunne spolt tiden litt tilbake. For i går kveld ble det litt mye for meg, og den sinte mamma-dragen viste seg. Jeg kan ikke fordra når jeg blir høyrøstet og sint. Men det skjer jo for meg også iblant. For jeg har jo lært hvordan jeg skal være en god mamma for ungene mine, og klarer meg stort sett bra. Men lunten sprakk i går kveld, og plutselig så ropte jeg istedenfor å prate. Ikke artig for verken små eller store. Det roet seg ned kjapt, men jeg sitter igjen med den vonde følelsen i etterkant. Jeg forsøker jo å være en streng, men likevel god mamma. Og jeg er det. Men noen ganger så sprekker ballongen, og jeg blir skikkelig sint.

Ikke fortell meg at jeg er den eneste mammaen i verden som hever røsten iblant. For jeg vet at det ikke bare skjer hos meg. Men uansett så vil jeg jo ikke gå rundt, og være så sint. Men noen ganger så klarer jeg bare ikke å svelge unna alt som skjer, og så sprekker jeg av en dum filleting istedenfor. Det er teit, men sant. For jeg et menneske, og har faktisk følelser jeg også. Mine unger kjenner meg godt, og vet at mamma ikke er langsint. Så jeg roer meg fort ned. Og vi snakker sammen. Likevel så kjenner jeg på en slags “skamfølelse” . For jeg klarte ikke å være den rolige voksne der og da. Det ble noen høye setninger, og idiotisk krangling.

Gjennom årene så har jeg valgt å ta i mot ekstra kunnskap. Rett og slett fordi det har vært viktig og riktig for vår familie. Å lære mer om hvordan vi skal komme oss videre, ser jeg på som en styrke. Så jeg vet jo også hvor vanskelig det kan være å alltid bevare roen som voksen. Heldigvis så sier fagfolkene at dersom du klarer det 70% av tiden, så er du flink. Og det er det vi forsøker å få til i hverdagen vår. Uansett så er vi voksne også bare mennesker, og dagsformen svinger. Å sette grenser kan være en krevende jobb. Men den er så viktig. Så jeg er nødt til å være våken, og faktisk ta de valgene som må tas underveis. Og noen ganger blir jeg hissig.

Jeg er ikke perfekt. Og der skjer feil underveis i hverdagen. Men vi snakker sammen ,og forstår at det noen ganger blir mye for mamma også. Jeg må derfor jobbe meg gjennom denne “skamfølelsen”, og ikke være så sint på meg selv fordi jeg hever røsten litt vel mye. Håper bare at ungene mine får den oppdragelsen som de bør ha. Det er mitt høyeste mål i livet. Jeg og min kjære mann skal fikse det sammen!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg