På fredag fyller eldstemann hele 16 år! Og jeg skal reise grytidlig denne dagen, og får ikke vært hjemme på hans bursdag. Mammahjertet sliter litt med akkurat den situasjonen. Bursdagsbarnet derimot, har ingen problemer med det. Så her er det bare jeg som er sentimental, og synes det er litt vanskelig å ikke være hjemme på en slik dag. Vi snakket om det her hjemme med en gang datoen for Tromsø turen kom, og jeg fikk klar beskjed om å reise. Så da blir det jo det.
Jeg vet ikke helt hvorfor jeg sliter sånn med dette nå. Men jeg er en mamma som virkelig er tett på barna, og som alltid her hjemme. Så det er nok derfor jeg får vond samvittighet. Ungene er så flotte, og de unner mamma en fin helg på kurs. Så jeg skal gratulere ham før jeg drar, og så får vi feire med selskap en annen helg. Det er jo ikke verdens undergang det. Mamma er bare litt vel sentimental for tiden. For jeg tenker alltid mye på selve adopsjonen rundt bursdager.
Å være mamma til våre to gutter, er det sterkeste og beste i hele verden. Jeg takker for at de to ble våre barn, og jeg elsker dem så utrolig høyt. Da jeg var litt lei meg for å reise bort, så var guttene så gode mot meg. Det er kjekt å se at empatien er tilstede, og at de faktisk klarer seg fint hjemme uten meg iblant. Jeg må bare la dem få lov til å være hjemme alene med min kjære mann. Det fungerer jo så fint. Bedre stepappa finnes ikke! Det er nok ikke bare jeg som sliter med å reise fra ungene sine. Men jeg må løsrive meg litt.
Det er så merkelig å vite at eldstemann faktisk går på videregående skole, og er på vei til å bli voksen etter hvert. Jeg må klype meg i armen, og bare verne om de minnene som jeg har fra han var bitteliten. Sånn er jo livet, og vi skal oppleve masse spennende i tiden som kommer.
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg