Mat og følelser henger ofte sammen!

Jeg har brukt mat som trøst siden jeg var liten jente. Det var det som fungerte aller best for meg. Der og da var jeg ikke klar over sammenhengen mellom mat og følelser. Og jeg har brukt veldig mange år på å erkjenne problemet mitt. For det stikker dypt inni meg. Jeg trøstet meg med mat dersom jeg var trist eller frustrert. Og jeg skulle alltid feire med masse mat dersom noe positivt skjedde. Jeg kunne kjenne på en uro inni meg, og den forsvant dersom jeg spiste meg skikkelig mett. Faktisk altfor mett. Mat ble en redning for meg i alt det vonde. En trøst som ikke noen kunne ta i fra meg. Det var jo noe som alltid var tilgjengelig både som barn og voksen.

Jeg har endelig erkjent at jeg faktisk har en spiseforstyrrelse. Det er et steg i riktig retning. Men det har også gjort at den har blusset opp igjen i hverdagen. Det er vanskelig å spise nok måltider. Jeg får trøbbel med å spise skikkelig. De sier at det er helt normalt når man begynner å jobbe med spiseforstyrrelser. For man river av plasteret på et vondt sår som ikke har grodd. Men jeg vet at det var på tide å snakke høyt om dette temaet. For det er en del av meg som ikke forsvinner så lett. Nå jobber jeg egentlig med å akseptere omfanget. For det er skremmende å tenke tilbake på livet mitt, og virkelig se hvordan maten har tatt plass i livet.

Det kommer til å gå opp og ned med meg. Jeg føler meg ganske sikker på at det vil henge med meg livet ut. Men jeg kan selv påvirke omfanget. For meg så er det ikke livstruende på noe vis. Og det er jeg takknemlig for. Men samtidig så er det noe som jeg bør få under mer kontroll. Jeg har sagt ja til å få hjelp angående kostholdet og trening. Men jeg er ikke klar for den såkalte spiseforstyrrelse terapien som terapeuten kan tilby. For jeg har så mye press på andre områder, og det lar seg ikke kombinere. Så jeg har derfor valgt å roe ned terapien, og fokusere på å endre mine vaner/uvaner. Jeg skal prate om spiseforstyrrelsen, og erkjenne at den er der. Men jeg må ta det i små steg. Det er noe som er fryktelig tøft å komme seg gjennom, og jeg er ikke helt klar enda.

Jeg kommer til å gå opp og ned i vekt. For dette kommer til å gå i bølger. Men jeg må akseptere at jeg trenger tid. For dette er noe som jeg har utviklet som liten jente, og nå er jeg snart 42 år gammel. Det er skremmende å erkjenne at jeg har holdt dette for meg selv i så uendelig mange år. Jeg tror nok at mange har tenkt sitt når jeg har vært på det største. Men jeg har gjort en veldig stor jobb med å komme ned masse kilo over lang tid. Jeg ønsker å holde meg så stabil som mulig, og i hvert fall ikke øke i vekt. Fastlegen min følger meg opp, og jeg har selv fokus på å spise bedre og oftere. Der er altfor mange mennesker som lider i stillhet. For det er tabu å snakke om spiseforstyrrelser. Man skal ikke snakke høyt om dette. Men der har jeg valgt å gjøre det helt annerledes. For åpenhet er mitt verktøy, og det gjør at ryggsekken min lettere å bære.

For jeg er ikke alene. Vi er mange som har ulike utfordringer når det komme til mat. Faktisk så er det litt spennende å endelig forstå sammenhengen i sitt eget liv. Jeg kan selvsagt ha dager hvor jeg bare er trist og fortvilet. Men jeg er i ferd med å kartlegge meg selv på flere områder. Og jeg kjenner at det gjør noe med meg. Jeg forstår meg selv bedre enn før. Nå skjønner jeg hvordan mine følelser har formet mitt spisemønster.  Dette er vanskelig å snakke om. Men det er veldig viktig for meg. Når jeg nå velger å være åpen, så er dere en hjelp for meg. For det er godt å få sprekket denne ballongen. Jeg har alltid veid for mye, og nå forstår jeg hvorfor. Det er en lang vei foran meg. Men jeg har i hvert fall tatt de første stegene i riktig retning!

Vi blogges!

Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg