Hei!
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men noen ganger så kjenner jeg bare at det blir en sånn liten mental breakdown i hodet mitt. I går morges fikk jeg en sånn runde. Hvor tårene trillet, og jeg bare følte meg helt utslitt og tom. Samtidig som hundre tanker ville kjøre oppe i hodet mitt, og jeg visste at vi hadde så mye forskjellig som skulle skje denne helgen her. Det ble bare litt mye for meg, rett og slett. Ikke så kjekk stemning rundt frokosten, men jeg kom meg av sted på trening. Det hjalp heldigvis veldig på, og jeg unnet meg ekstra god tid i dusjen og med hudpleien etterpå.
Heldigvis så ble det litt endringer i planene for helgen, sånn at jeg kan puste litt lettere. Det er godt å kjenne på, så da ble det ikke fullt så hektisk likevel. Det er ikke så rart at jeg fikk denne reaksjonen, når jeg tenker på hvor hektiske de siste ukene har vært her hjemme. Ferien vår har jo vært stappet full av oppgaver her hjemme, og vi er ikke kommet i mål med alt enda. Min mann har en uke ferie igjen, så det blir nok en innspurt der ja. Men han skjønner at min kropp og mitt hode trenger litt pause. Så jeg får gjort mine ting, mens han jobber på med sitt. Så takknemlig for at vi klarer å kommunisere om våre ulike behov underveis.
Vi er mennesker, og ikke maskiner. Så at det noen ganger blir litt for mye, vil kunne skje med oss alle sammen. Men da er det ekstra viktig å lytte til hva kroppen trenger akkurat her og nå. For meg, så hjalp det å trene ut litt frustrasjon på treningssenteret. Da kom jeg inn i min egen boble, og fikk brukt kroppen min litt. Det gav hodet en liten pause. Etterpå klarte jeg å få til en ganske så god dag likevel, og det er jo bra. Vi merker at vi ikke er vant til å være hjemme så mye sammen i hverdagen, da han alltid sover i lastebilen i ukedagene ellers. Så ja, vi gleder oss nok litt begge to til normale hverdager igjen. Det må være lov!
Ha en fin kveld, så snakkes vi snart igjen!
Klem fra Wenche
