Da er vi kommet til siste del av denne serien som handler om min spiseforstyrrelse, og det handler om voksenlivet. Første innlegg handlet om barndommen, og det andre innlegget tok for seg ungdomstiden. Det har vært ganske krevende å skrive disse innleggene. Men det har også vært viktig og riktig for meg personlig. For jeg ønsker å forstå meg selv bedre, og jeg vil hjelpe andre som opplever lignende omstendigheter. -så nå skal vi snakke om den perioden som vi er i nå. Nemlig hvordan jeg takler dette som voksen.
Jeg skulle ønske at jeg kunne si at det nesten var borte, og at jeg har full kontroll på det. Men da lyver jeg. Jeg tok noen viktige grep i midten av tyveårene, og fikk kommet meg ned i vekt gjennom en lang prosess som varte i mange år. Men samtidig som jeg fikk et veldig vanskelig privatliv, så har det vært utfordrende for meg å spise riktig. I noen perioder så har jeg spist maks en gang per dag. Men jeg forsøker å klare minst tre måltider hver dag. Det er ikke alltid at det går. Heldigvis så har jeg klart å holde meg nokså stabil når det kommer til vekt.
Når jeg har vonde dager, så forsvinner de gode mat rutinene for meg selv, og det skjer ganske ofte. Så dette er ikke over på noen som helst måte. Og jeg har ikke overskudd til å gå inn i et hard terapi på dette området nå. Jeg fokuserer på det positive, og forsøker å ha gode rutiner så langt det går. Jeg kommer alltid til å ha dette i livet mitt, så jeg tar det så godt som jeg kan. Og jeg vil være åpen om det, og snakke fritt. Det er ikke så lett for andre forstå. Men jeg hopper over måltider dersom angsten kommer. Og jeg vet at dette er noe som mange mennesker lever med!
Vi blogges!
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg