Jeg har mange ganger tenkt at livet inneholder mange tunge slag. Og at jeg noen ganger føler meg liten og svak. Men så kommer jeg meg jo alltid gjennom de ulike hendelsene likevel, på en eller annen måte. Vi er så mye sterkere enn det vi våger å tro! Nok en gang så har jeg kommet meg inn i en fase, hvor alt er sårt og utfordrende. Men jeg ligger ikke strekk ut, og bare lar livet svive forbi. Nei, jeg gjør så godt jeg kan med å holde en god aktivitet gjennom dagen. Det vil jo hjelpe meg på lang sikt, og jeg kommer sterkere ut av det til slutt.
Vi må aldri tenke at dette ikke er gjennomførbart. For stort sett, så tar vi feil når i tenker slik. Selvsagt vil der komme dager hvor man knekker sammen, men man reiser seg igjen. Jeg blir ikke lenger satt ut så veldig lenge om gangen. For min stahet, hanker meg inn igjen. Det er tungt akkurat nå, og jeg sitter her med såre øyne etter masse tårer. Men samtidig så er jeg faktisk veldig stolt av meg selv. Midt opp i alle de vonde følelsene, så klarer jeg å gi meg selv noen gode ord. For i morgen kommer økt nr2, og det kommer også til å bli krevende for meg å gjennomføre.
Der er mange utfordrende dager i løpet av livet. Noen får mer enn andre. Sånn er det bare, og det er ikke alltid like lett. Men jeg mener at mine utfordringer, har gjort meg sterk. Det er mulig å se på det som en styrke, og som en viktig ressurs videre i livet. Nå er jeg sårbar, og jeg har åpnet opp for de såreste øyeblikkene i livet mitt. Men jeg klarer å være på beina, og jeg slapper av nå i kveld. Takket være alle de gangene hvor livet har gitt meg juling, så makter jeg å stå gjennom denne følelsesmessige stormen også. Da har jeg lov til å gi meg selv en klapp på skulderen. Og gi meg selv masse kjærlighet.
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)
Podcast: Min psyke hverdag!
Bli gjerne med i Mestringsklubben!