Noen ganger skjer det triste ting rundt oss, som er vanskelige å forstå. Selv om det ikke gjelder oss nærmeste, så er det likevel vanskelig å takle vonde hendelser. Mange mennesker møter på slike utfordringer i hverdagen, og vet ikke hvordan de skal takle det. Jeg kjenner at triste hendelser går innpå meg, og det gjør meg enda mer takknemlig for den familien som jeg har rundt meg. At vi er friske, og at vi klarer oss så bra som vi gjør. Det er ikke en selvfølge, og man må ta vare på hverandre. Noen ganger får man ting tettere innpå seg, og det kan virkelig sette i gang mange tanker og følelser.
Jeg er ikke naiv, og vet at livet inneholder mange prøvelser. Det har jeg selv erfart på kropp og sjel, for å si det på den måten. Men de vanskeligste stundene har også lært meg veldig mye. Og jeg tror at den kunnskapen er verdifull, selv om den er skikkelig sår og vond. Noen ganger må vi stå i ting som man ikke ønsker, eller tror man skal komme helskinnet ut av. Heldigvis klarer som oftest kroppen å kjempe seg gjennom det. Men jammen meg kan det være grusomt hardt. Denne uken har vi fått merke hvor fort ting kan snu, og hvordan mennesker plutselig blir borte. Det er ikke så lett å tenke på.
I dag er jeg takknemlig for mine barn, og for min kjære mann. For at vi alle sammen skal starte på høsten, og forhåpentligvis oppleve nye eventyr. Sånn er det ikke for alle, og det skjærer i hjertet mitt når jeg tenker på det. Mine oppgaver som mamma denne uken, ble litt annerledes enn jeg hadde sett for meg. Men viktig å snakke om de vanskelige hendelsene man opplever, og hvordan det kan endre livet for alltid. Livet inneholder en del vonde erfaringer, og det er min oppgave å gjøre hverdagen så trygg og god som mulig. Den oppgaven er viktigst for meg. Og jeg vet at jeg er heldig som har den.
Klem fra Wenche
