NÅR KROPPEN TAR OVER……

God kveld!

Da er det blitt kveld igjen, og da er det jo på tide med et nytt innlegg her på bloggen min. I kveld har jeg lyst til å dele noe personlig med dere. For jeg synes at det er viktig å kunne snakke om ting som faktisk betyr noe i livet. Å vite sin egen verdi, betyr så mye for oss. Og det er helt nødvendig å sette egne grenser rundt seg selv. For man skal ikke bli behandlet dårlig av andre mennesker. Det har blitt ekstremt viktig for meg personlig. Når noen forsøker å være nedlatende mot meg, så reagerer jeg fort.

Det handler om hva jeg har opplevd i fortiden min, og hvilke grenser jeg har satt opp rundt meg selv i dag. Mennesker som ikke vil meg vel, skal heller ikke få lov til å være en del av min hverdag. Og jeg har min fulle rett til å velge disse grensene selv. Noen vil nok kalle meg hårsår, og at jeg ikke takler så mye kritikk. De vet ikke hvorfor jeg reagerer så sterkt, og kjenner ikke hele min historie. Og ja, jeg lar ikke trø på tærne lenger. Min reaksjon kommer kjapt, og kroppen forteller meg at dette er farlig for meg å være i nærheten av.

Å leve videre med traumer, er i perioder ganske så utfordrende. For plutselig kommer de frem i lyset, og tar over kontrollen i noen øyeblikk. De forteller deg at du bør bli redd eller urolig. Og at du nå er i en situasjon som du må bort fra fortest mulig. Jeg skjønner at mange mennesker ikke forstår dette. Så lenge man ikke har traumer selv, så er det utfordrende å sette seg inn i det. Men jeg velger å snakke om det, sånn at flere kan forstå hva traumer gjør med et menneske.

Jeg fungerer veldig bra på mange ting. Men så er det sånn at jeg sliter mer i noen situasjoner. Når et menneske snakker nedlatende til meg, så forsvinner jeg hen i gamle mønster hvor det var vanlig å oppleve daglig. Og så reagerer samtidig kroppen min med å be meg om å kjempe eller flykte. Og i noen tilfeller så fryser jeg bare til. Kroppen min klarer ikke å håndtere det som skjer. Da er det viktig for meg at de rundt meg vet hva som skjer. Og hvorfor det oppstår slike ting rundt meg.

Det er viktig å si at jeg ikke vil pakkes inn i bomull, og bli skjermet for alt vondt resten av livet. Jeg ønsker å leve et helt vanlig liv, og takle de utfordringene som dukker opp underveis. Men dere skal vite at jeg ikke alltid har mulighet til å takle det. Og at jeg kjemper meg gjennom det hele tiden. For jeg vil leve. Og jeg vil leve godt.

Ha en fin kveld!

Klem fra Wenche

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg