I dag våknet jeg med angst. Klumpen i magen hadde allerede kommet når jeg åpnet øynene. Det er en vond start på en travel lørdag. Men jeg vet jo hvorfor angsten kommer akkurat nå. Jeg skal ha selskap her hjemme i morgen, og da sliter jeg alltid i forkant. For jeg blir stresset, og jeg jager meg selv opp fordi jeg har en del ting som må gjøres her hjemme. Helt idiotisk egentlig, for jeg er jo glad for å få besøk av familien min. Jeg merket at kroppen ikke ville gjøre det samme som meg, og det ble noen tårer her hjemme på formiddagen.
Det var godt å få ut litt frustrasjon, og jeg fikk god hjelp av min kjære mann. Vi kom oss i gang med innkjøpene, og fikk laget en plan for resten av dagen. Jeg merket at angsten slapp litt da vi kom oss ut av huset. Nå er det viktig at vi gjennomfører denne helget slik som planlagt, og så kommer alt til å gå fint. Det er bare så dumt å ha denne ekstra belastningen i livet. Når jeg bryter sammen i angst, så føler jeg meg så pinglete og liten. Det er så unødvendig, men det kommer tilbake samme hva jeg tenker om det. Sånn er livet akkurat nå, og jeg må bare leve livet så godt som jeg kan.
Jeg vet at angsten kommer på besøk iblant. Det må jeg rett og slett bare leve med. Når jeg klarer å komme i gang med dagen, så letter trykket litt. Og når jeg bruker de verktøyene som jeg har, så kommer jeg meg i gang. Det handler om små ting som kan gjøre en stor forskjell. Jeg satser på at det verste er over for denne gang. Jeg gleder meg jo til å fylle stuen med mennesker som jeg er glad i, og som vil feire minstemann. Det skal bli godt å få unnagjort selskapet i morgen. Så kan jeg vite at det er gjort, og vi kan slappe av litt .
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!