God kveld!
Jeg tok meg en liten tur på kjøpesenteret her i Mandal i går formiddag. Det var nesten et spøkelseshus. Svært få mennesker både i gangene og i butikkene. Jeg fikk svært god hjelp i butikkene, og de ansatte var flinke til å ta vare på oss. Virket som om de lengtet etter å se mennesker, og nesten kastet seg over oss i det vi kom inn. Men så trakk de seg tilbake, og var virkelig en fin opplevelse. Jeg følte meg trygg, og servicen var virkelig fin. Muntre mennesker, og det var deilig å se andre voksne rundt seg. Selv om det var i butikker, og jeg ikke kjenner vedkommende privat.
Vi er sultne på sosial kontakt. Det er i hvert fall jeg. Og jeg tror ikke at jeg er den eneste som savner andre voksne. For meg så var det faktisk en frihetsfølelse å endelig gå i noen butikker igjen. Da kunne jeg kjenne på en slags normal følelse. Herlig å være andre steder enn hjemme, og en skikkelig opptur å snakke noen ord med andre personer. For meg så forteller det ganske mye. Og jeg kjenner på savnet etter mine nære venninner. De gleder jeg meg sånn til å møte igjen, og til å kunne gi dem en skikkelig deilig klem.
Menneskelig kontakt både verbalt og fysisk, er skikkelig viktig for meg. Heldigvis så vet jeg at mine venner fortsatt er her, når dette endelig tar slutt en gang. Jeg føler meg så heldig som er omringet av gode venner her i Mandal. Det betyr så mye for meg. Men akkurat nå er jeg underernært på menneskelig kontakt, og det må jeg bare finne meg i en god stund til. Heldigvis så er jeg frisk, og da må alt annet være mindre viktig.
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)
Podcast: Min psyke hverdag!
Bli gjerne med i Mestringsklubben!
