Noen vennskap varer livet ut. De vennene som du kanskje ikke møter så veldig ofte, men når dere møtes så er kjemien der med en gang. Det er magisk å oppleve. For ekte vennskap er ikke noe man alltid har eller opplever. Men med noen få, så går det an. I forrige uke møtte jeg en venninne igjen etter 5 år. Vi var veldig nære venninner da jeg hadde det svært vanskelig. Men hun var sterk og tydelig den gangen, og fikk meg til å innse at det var på tide å gå ut av mitt første ekteskap. Hun våget å si det rett til meg, og være den tryggheten som jeg trengte. Det er jeg evig takknemlig for.
Så kom krisen min, og jeg var i min egen verden. Og hun flyttet ganske langt vekk. Vi mistet kontakten. Men vi var venner på sosiale medier, og har fulgt med hverandre. Jeg har savnet henne veldig, men usikkerheten tok meg. Så jeg våget ikke å ta kontakt selv. Men så kom plutselig en telefon, og hun var på ferie her på Sørlandet. Vi avtalte å møtes på ettermiddagen dagen etter. Og jeg gledet meg veldig , men var samtidig ganske spent. For man vet jo ikke sikkert om kjemien fortsatt er der. Ville det bli kleint og vanskelig, eller var vi så gode venninner enda?
Jeg merket det med en gang vi så hverandre. Det var akkurat som før. Og jeg blir helt rørt når jeg tenker på det. Vi pratet sammen i flere timer, og tiden gikk så fryktelig fort. Men det var helt merkelig å kjenne at den samme varmen og forståelsen var akkurat som før. Jeg fikk endelig anledning til å takke henne. Si til henne at jeg alltid kommer til å være takknemlig for at hun dyttet meg i gang. Vi kommer til å holde kontakten nå, og jeg tror at vi alltid kommer til å være venner. Vi bor langt fra hverandre. Men vi skal klare å bevare vennskapet likevel. Det var helt magisk.
Vi blogges!
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg