I dag var dagen da bikinispøkelset skulle overvinnes! Jeg trakk noen gode magedrag , og forsøkte å holde roen da jeg nærmet meg butikken! Jeg kjente det knyttet seg i magen bare ved tanken på å se på bikini! Men jeg hadde bestemt meg! Nå skulle jeg overvinne denne skrekken! Så jeg gikk resolutt inn i butikken! I første etasje møtte jeg to blide ansatte! De spurte om jeg trengte hjelp! Jeg gikk bestemt mot trappen mens jeg proklamerte: Jeg skal i bikiniavdelingen! Den ene kom småløpende etter meg for å hjelpe!
Jeg fikk kyndig hjelp! Rart at andre mennesker kan se hvor store /små pupper du har bare ved å kikke på dem! Jeg fikk med meg litt av hvert inn i prøverommet, og pulsen økte ytterligere noen hakk! Hvordan skulle dette gå! Jeg lot klærne falle, og fikk på meg dette skumle plagget! Etter litt prøving fant jeg utav det!
Jeg har altså kjøpt min første ordentlige bikini! Svart og grønn! Jeg klarte det! Nå gjenstår det å få varme i været slik at den blir brukt! Og masse selvtillit må på plass for at den skal brukes!! Men 1.steg er unnagjort !
Jeg har vandret i mitt eget mørke. Ikke latt noen få se helt inn til mitt innerste. I mitt mørkeste rom hvor alle de såreste følelsene var gjemt. Hvor alle smertene var lagret bak en lukket dør. Hvor jeg ikke slapp noen inn. Jeg var der alene. I altfor mange år. Jeg lot meg selv bli ydmyket gang på gang. Jeg var ingenting verd. Det betydde ingenting om jeg hadde det godt. Jeg tenkte det bare var sånn livet mitt var. Jeg fortjente ikke noe annet. Det var liksom min skjebne at det skulle være slik. I altfor mange år levde jeg slik. I mitt eget mørke.
Utad smilte jeg. Utad var masken min på. Smilende, hyggelig og blid. Sa alltid ja til det jeg ble spurt om. Selv om jeg kunne hate det så intenst. Jeg hadde ikke lyst, men sa ja likevel. For jeg skulle jo være grei. Jeg skulle være flink pike. Ingen skulle si at jeg var slem. For det ville jeg ikke være. Jeg ville at folk skulle like meg. Men de kjente ikke MEG! For jeg turte ikke vise meg frem. Jeg regnet ikke med å bli likt. Jeg orket ikke skuffelsen over å bli mislikt. Derfor ble jeg heller i mitt eget mørke så altfor lenge.
Tilslutt ble jeg syk. Jeg fikk kreft i 2010, Jeg skjønte at livet varer ikke evig. Jeg ville ut av mørket. Men det var vanskelig å finne veien. Jeg lette, snublet og falt. Men jeg hadde åpnet så vidt døren, og litt lys begynte å slippe inn. Noen lysstråler som gav meg troen på noe bedre. Kanskje jeg kunne tørre å være MEG?? Å åpne den døren var smertefullt og skummelt. Noen ganger ville jeg bare rømme inn igjen. Men noe dro meg ut mot solen. En drøm om et annet liv. Et liv med ekte smil. Med ekte tårer.
Jeg lever ikke lenger inni mørket. Jeg er ute i solen, men mange dager kommer det svære, svarte skyer foran solen. Men jeg er likevel ute. Jeg får frisk luft, og puster fritt. Jeg er meg. Jeg er ekte. Jeg er brutalt ærlig, Jeg lar meg ikke knekke. For den ekte MEG er sterk! Sterkere enn jeg ante! Jeg har samlet opp mot i altfor mange år. Det var på tide å bruke det! Det er deilig å endelig leve!
Som revmatiker er det to ting som gjelder for å holde seg i best mulig form. Trening og hvile. Man må holde seg i fysisk aktivitet slik at man ikke stivner fullstendig! Jeg har både urinsyregikt, fibromyalgi og leddslitasje i begge hender og fingrer. Det betyr at min risiko for å stivne hen er veldig stor. Hvis jeg sitter for lenge stille, ser det ofte ut som jeg er et eldre menneske når jeg reiser meg for å gå. Kroppen stivner kjempefort, og er smertefull. Jeg har absolutt ikke tenkt å la det skje uten kamp! Derfor trener jeg iherdig for å få best mulig helse.
Jeg er helt avhengig av å trene regelmessig. Og jeg er faktisk helt avhengig av å bli rettledet slik at jeg ikke belaster kroppen min på feil måte. Det koster penger å bruke personlig trener, det er bare sånn det er. Og min private trener er verd hver eneste krone jeg betaler! Men det irriterer meg at jeg ikke kan få dekket utgifter til trening. Det må jeg fint betale for selv. Jeg kan få ørten medisiner på apoteket, og slipper unna med en egenandel. Men når trening er den eneste medisinen som har effekt på mine helseproblemer, må jeg pent betale alt sammen selv! Det merkes godt i en slunken lommebok.
Ja, jeg kan gå en tur i skog og mark. Det er gratis. Men jeg kan også få motivasjon, bli instruert i nye øvelser, oppleve mestringsfølelse, skape ett nettverk ved å trene sammen med andre. Det har vært en viktig arena for meg til å bli kjent med nye mennesker her i Mandal. Ved å oppsøke treningsgrupper har jeg blitt kjent med nye, gode mennesker! Folk som sier hei til meg i butikken! En liten drøs etter treningen! Løpe sammen på stranda under treningstimen! Små samtaler som gjør underverk på selvtilliten! Som hjelper meg til å holde kropp og sjel i gang!
Jeg kommer til å prioritere trening høyt fremover i livet mitt! Samme hva det koster, må jeg finne løsninger som fungerer best for meg! For det gjelder faktisk å kjempe for mine muligheter til et bra liv sammen med mine kjære! Jeg vil nemlig oppleve nye steder! Jeg vil nå nye topper! Jeg vil mestre nye utfordringer mentalt og fysisk! Helsen min byr på utfordringer, men de skal jeg takle på ett eller annet vis! Jeg kan ikke lenger klare å jobbe slik jeg har gjort før. Jeg må tenke nytt, og finne nye veier å gå! Det blir en spennende reise! Og den kan ende veldig godt. Nå krever kroppen litt hvile, men med tiden blir jeg kanskje klar til nye utfordringer!
Siden starten av desember har jeg trent bort 12cm rundt magen. Jeg har trent bort ca 10 cm over brystet. Hver eneste cm er forsvunnet fordi jeg iherdig har trent og spist regelmessig og relativt sunt! Jeg har aldri hatt så mye muskler i beina før! Jeg er utrolig stolt over hver eneste cm jeg har klart å få bort! Det handler ikke om vekt, men om å føle seg vel med kroppen sin. Jeg har fortsatt en mage som henger, og som er i veien. Men jeg er så mye sprekere fysisk til tross for revmatiske sykdommer. Med kyndig veiledning av Irene Skuland Reilev har jeg styrket kroppen til å tåle jogging! Vi har tatt det steg for steg sammen.
Absolutt ingenting kommer av seg selv. Jeg har tatt frem staheten min. Jeg har satt meg mål. Mål som var viktige å nå. Ett sterkt ønske om et aktivt liv.En drøm om å kunne løpe. En drøm om å kunne henge med de andre en hel treningsøkt . En drøm om å føle seg god nok. Ett ønske om å gi gamle minner ett solid spark bak! En sterk beskjed til alle som dømte meg nord og ned! Til og med nå når kroppen herjes av kroniske sykdommer, gjør jeg treningsmessige fremskritt ! Det handler om vilje! Jeg gir meg ikke! Selv om jeg er nede for telling noen ganger, gir jeg meg ikke!
Jeg trenger trening! Jeg trenger å løpe! Jeg trenger å slenge ut noen fæle gloser når planken krever sitt! Jeg rensker hodet mitt mens jeg trener! Jeg får ut sinne, frustrasjon og angst! Jeg får tilbake selvtillit ,mestringsfølelse og energi! Jeg får følelsen av at jeg lever! Jeg fikser det på min måte! Jeg vet hva som behøves for å mestre hverdagen. Takk til alle dere som støtter meg, og heier på meg! Det betyr veldig mye for meg! Jeg fortsetter min vei mot en sunnere kropp!
For en ubeskrivelig glede og lettelse det er når klær passer! Brudekjolen passer kjempefint, og det ble helt topp med finskoene til! Da ble lengden perfekt ! Nå er brudestasen helt klar ! Det er en stor lettelse! Jeg greide målet mitt, og jeg blir kjempefin!!
For å toppe hele dagen fikk endelig kjøpt meg smal svart bukse i dag! Stretch bukse på Bikbok av alle ting!! Har aldri hatt mulighet til å komne oppi noen bukser der før! Skikkelig digg!!!! Så fornøyd 😜😜😜
Det er deilig å kunne finne tøy i helt vanlige butikker ! Det er en stor lettelse for meg å slippe stormoteavdelingene! Der har jeg vært nok ganger i mitt liv!! Så Happy!!!!!!
Etter å ha levert ungene avsted på dagens utflukt, var det deilig å ha litt tid til seg selv. Jeg tuslet rundt på litt shopping i sentrum. Var og sjekket opp bikiniutvalget, og må innom når de får mer varer! Da blir det prøverom og svetting huff ja. Fikk snop meg noen lette topper, og en genser! Kjekt med littegrann nytt i skapet! Så bar det hjem, har fått i meg lunsj og litt hvile. Nå er det på tide å prøve brudekjolen igjen!!! Spennende tider dette her!
Det blir så veldig virkelig når man prøver på finstasen! Regner med sommerfuglene i magen våkner skikkelig til liv da ja!! Gleder meg veldig til den store dagen! Blir stas å føle seg som en prinsesse!! Håper bare jeg får dreisen på finskoene med relativt høye hæler!! Satser på at det går greit, regner med høyt adrenalin nivå i kroppen denne dagen! Jeg har kjøpt ordentlige prinsessesko i glitter!! Såpass må være lov når man står brud!!
Huff det ble raskt morgen etter å ha ligget våken halve natten😜Men opp må vi! Prinsene har planer, og mamma får gjort noen ærender! Trening var egentlig planlagt, men vonde føtter utsetter det til senere! Jeg har utsatt bikinishopping ganske lenge, men gjør et forsøk i dag!
Satser på en fin dag for små og store! Håper dere alle sammen har det bra! Jeg velger å fokusere på de positive tingene i dag! Positive barn er deilig å våkne opp til! Solen er på plass, og vi er klare for en ny dag! Kos dere!
Jeg er bare 39 år gammel. Jeg har ikke blitt førti år enda. Likevel må jeg visse dager ta hensyn til kroppen fordi den rett og slett streiker. Kroppen vil ikke det jeg vil. Kroniske sykdommer stopper meg i perioder. Jeg mangler krefter og energi, pluss at smertene er store. Det er fryktelig kjipt, men noe jeg bare må leve med. Jeg vil så gjerne holde meg aktiv og friskest mulig. Jeg vil klare det som “alle” andre klarer. Det er kjipt å måtte innvilge seg tid til horisontal trening(les:hvile) nesten hver eneste dag. Jeg var i ok form i morges, var på gårdsbesøk, og deretter rett hjem på sofaen under pleddet med indre frost og smerter i hele kroppen. Totalt utslitt, og en hvil måtte til. Nå er jeg oppe igjen, og skal få gjort litt i heimen mens formen tillater det.
Noen dager fungerer jeg nesten helt som alle andre. Jeg nyter disse dagene til fulle! Men jeg har en tendens til å skulle klare litt for mye på de dagene. Man vil rekke alt. Man vil oppleve ting. Det er kjempeviktig å komme seg ut på nye eventyr. Smellen kommer etterpå. Men det er slik at noen ganger må man bare drite i den smellen som kommer, og leve livet litt! Håpet er at med tiden vil jeg bli bedre. Jeg vet at medisinen for mine sykdommer er trening og hvile. Der finnes ingen mirakelkur foreløpig! Jeg skal i hvert fall gjøre mitt for at jeg skal fungere best mulig i hverdagen! Nå er det aller viktigst å hente inn krefter til bryllup og sommerferien vår! Vi gleder oss til å dra på tur sammen med prinsene våre, og oppleve masse spennende sammen!
Selv om jeg har sykdommer, så er jeg heldig. Ingen av dem gjør livet kortere! Jeg er takknemlig for det. Selv om jeg sliter med å akseptere situasjonen, har jeg bestemt meg for å forsøke å gjøre det aller beste jeg kan for å få ett godt liv videre sammen med mine kjære! Jeg har bloggen min, og den holder meg i gang på mange måter! Jeg skal holde foredrag, så hodet holdes i aktivitet og sommerfuglene flyr i magen min! Det gjelder å ha overkommelige prosjekter å fylle dagene med. Selv om jeg dessverre ikke klarer å jobbe nå, så får jeg tenke ut en alternativ livsvei! Det blir spennende å se hva livet vil bringe i fremtiden!
Vi har virkelig kost oss på Lindland Gård! Lindland Gård ligger i rolige omgivelser i Holum i Mandal kommune ! En familiepark hvor man kan senke skuldrene, og kose seg blant dyrene! Kjekk plass for små og store!
Da er alle sammen på beina, og klare for en spennende dag! Barna skal på Lindland gård i dag, og jeg skal være med litt i starten ! Gleder meg til å få se hvor fint de har fått det til der oppe! Alle skryter av det, så blir greit å få sett selv også !
Natten gikk sånn passe her! Endel smerter men fikk sovet endel! Jeg satser på at det blir bra med frisk luft! Nå er vi straks klare til avgang! Håper de får en knallbra dag på gården! Vi prates!
