God kveld!
Jeg er glad for at jeg ikke er i politikken. For der er det ingen kjære mor. Gjør man en tabbe, så er det vanskelig å komme seg videre. Statsråder kommer og går, så fort media har klart å finne noe muffens i deres privatliv. Det må være så utfordrende, og man blir konfrontert med sine egne feil gjennom medias lys. Huff, det frister ikke akkurat. Som blogger så kan man komme i medias søkelys av ulike årsaker, men jeg føler likevel at det ikke kan måle seg opp mot det presset en topp politiker møter i dagens samfunn. Det blir nok ikke lett å finne mennesker som absolutt ikke har noe i sekken som er vanskelig.
Samfunnet stoler ofte blindt på det media forteller, og man får et stempel som ikke kan fjernes. Noen ganger så har vedkommende virkelig gjort noe feil eller straffbart, og jeg skjønner at det kommer i media. Men vi må ikke glemme at politikerne faktisk er mennesker akkurat som oss. Som har barn og familie. Det går ut over så mange flere enn kun den ene politikeren. Jeg tror der finnes mange flinke folk der ute, men de kvier seg for å være så synlige. Da mister vi muligheten til å få rekruttere nye generasjoners politikere. Det er ikke kjekt å se hvordan media til tider lager store saker, og så har det ikke egentlig så mye å si for den jobben som politikeren faktisk gjennomfører i dag.
Kanskje vi må tenke litt mer på hvordan vi behandler hverandre? Både på internett og i aviser? Det er viktig at man har en åpen dialog om ting, men jeg synes det går litt for langt noen ganger. Hva tenker du?
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg og Hverdagachat (torsdag)
Podcast: Min psyke hverdag!