Der finnes en sårbarhet inni meg, og den skremmer meg noen ganger litt. For etter hvert som livet kommer seg, så åpnes der flere stengte dører inni meg. Vonde og sårbare temaer må frem i lyset, og jeg må slippe ut ordene på min måte. Da blottlegger jeg meg ganske mye, og det kan til tider være skummelt og sårbart. De siste sangtekstene mine må jeg faktisk prosessere i tiden som kommer. Jeg vet at det er en mening i alt som jeg skriver, og at jeg skal dele det med dere. Men jeg må liksom venne meg til min egen sårbarhet, og så kan jeg fremføre den for et publikum.

Etter hvert som jeg blir tryggere, så finner jeg flere rom. Og noen ganger så ønsker jeg ikke å åpne de dørene egentlig. Rett og slett fordi det er skremmende å tenke tilbake på fortiden min, og jeg vil aller helst slippe taket på den. Men min kropp er i det enda, og det er opp til meg å få en så god hverdag som mulig. Nå våger jeg å utsette meg for disse traumene, og faktisk jobbe meg gjennom det. Det er fordi jeg endelig føler meg i stand til å ta det på riktig måte. En dag om gangen, og bruke den tiden som jeg trenger underveis i prosessene,

Det begynner å bli en del år siden jeg endret livet mitt. Og noen ganger blir jeg skikkelig oppgitt over at jeg enda sliter med ting. Men jeg har lært meg til å tenke på en annen måte. For hver dør jeg åpner, så tømmes jeg gradvis. Til slutt så har jeg vært innom alt sammen, og vil føle meg som et lettere menneske. Så får jeg kose meg med alt det gode jeg har i livet nå. Hver dag så har jeg små gleder som jeg kan bruke fornuftig. Til å holde hodet mitt over vannet, og faktisk være et menneske som ordner opp i livet sitt. Det er viktig for meg å klare det, og vise meg selv at livet endelig er bra!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Podcast: Min psyke hverdag!