Jeg savner faktisk den vanlige hverdagen ganske mye. Er det lov å si det høyt? For jeg har det jo bra, og har ikke noen god grunn til å klage? Men det er nå vi faktisk kan kjenne etter, og finner ut hva som faktisk er viktig å ha i hverdagen vår. Jeg mener at vi alle sammen har lov til å kjenne litt på det savnet, og bruke det til noe fornuftig. Jeg vet hvilke venner jeg savner aller mest, og hvilke aktiviteter som jeg gleder meg aller mest til å starte opp igjen. Sånn er det bare, og jeg gleder meg til vi kommer inn i en ganske vanlig hverdag igjen.
Men samtidig, så lar jeg meg ikke stresse. Dette tar tid, og jeg skal klare meg fint underveis. Dette har bare gitt meg en større innsikt i hvem jeg er, og hva jeg trenger i livet mitt. Så akkurat det har vært ganske lærerikt. Kanskje er man skrudd sammen på en annen måte enn man trodde? Har du blitt overrasket over ditt eget savn? Hva har du savnet de siste ukene? For min del, så var det ganske utfordrende å måtte endre mange rutiner på en gang. Og det har ikke vært så enkelt for hele familien heller. Men nå har vi kommet inn i de nye rutinene, og vi klarer oss.
Det blir kjekt når vi kan samles til musikkterapi igjen. Nå holder jeg meg aktiv med egne livekonserter på Digitalscenen. For jeg trenger å holde sangen ved like, og pianospillingen må vedlikeholdes. Så er det jo veldig kjekt å få så mange tilbakemeldinger, og flere tusen mennesker ser på det. Det er med på å holde meg aktiv, og jeg får kjenne på følelsen av å gi noe til andre. Litt skummelt på livesending, men det gir meg erfaring som er viktig. Jeg har kommet forbi noen stengsler, og lært masse nytt. Da er ikke denne hjemmesittingen like vanskelig.
Ta en dag om gangen, og gjør det beste ut av det. Det er det som virkelig betyr noe, og jeg kan si at det fungerer for meg. Ha en fin kveld, så snakkes vi i morgen tidlig!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg og Hverdagsprat (torsdag)
