Selv om jeg koser meg veldig her i Mandal, så savner jeg også min familie. Nå har jeg ikke møtt dem siden jul, og det kjenner jeg i kropp og sjel. Men i disse Corona tidene, så må vi jo være ekstra forsiktige. Så det kommer til å bli en liten stund til før jeg ser dem. Men jeg skal etter planen til Egersund i slutten av juni uansett. Da må jeg komme meg innom familien min, og det ser jeg veldig frem til. Heldigvis prates vi jo på telefon, og jeg vet de støtter meg i alt som skjer. Men noen ganger føler jeg at de er langt borte, og da kan jeg føle meg ganske så alene.
Jeg har et håp om at min frykt for Egersund turer, gradvis skal forsvinne. Det er noe som jeg skal jobbe ekstra med etter sommeren. For jeg trenger å se familien min oftere, og det betyr masse for meg. Det er på tide å komme seg litt videre, og ikke la gammel drit få ødelegge for meg. Jeg kommer til å trenge tid, men har nå et håp om at det skal kunne bli bedre. Rart hvordan man kan komme seg videre, nesten uansett hvor vondt det kan være. Jeg savner å gå på shopping med mor, søster og nieser. Så jeg har satt meg noen mål den kommende høsten, og håper at jeg kan få dette til å bli bra.
Det er viktig for meg å ha god kontakt med min nærmeste familie. Men det var helt nødvendig for oss å flytte til Mandal. Her trives vi jo svært godt, så det var riktig beslutning. Jeg har ikke hatt mulighet til å takle alle de vonde følelsene før, men nå er tiden inne for å ta grep i akkurat det området. Noen smeller komme nok fortsatt. Men jeg skal forsøke meg på noen dagsturer i løpet av høsten. Forsøke å gjøre kjekke ting sammen med min familie i noen timer, og så dra hjem igjen. Utrolig at dette faktisk er noe som jeg må trene på, men sånn er livet. Ulike utfordringer henger sammen, og man må nøste opp i det i riktig rekkefølge. Snart håper jeg å være i mål!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat!
Podcast: Min psyke hverdag!
Bli gjerne med i Mestringsklubben!
