God morgen!
Jeg har hele livet kjent på en smerte, fordi jeg er sensitiv. Det betyr at jeg føler veldig sterkt, og jeg blir ganske fort såret. Noen ganger skjønner jeg ikke helt hvorfor jeg reagerer så sterkt, men det er sånn sjelen min er. Jeg har fått vite fra terapien, at det handler om den skaden som mobbingen i barndommen påførte meg. Den har gitt meg så mange sår, og den har gitt følelsene mine juling i mange år.
Når jeg mottar kritikk fra dere, så går det fort innpå meg. Og jeg kan ha utfordringer med å takle det som kommer inn. Dere tenker kanskje at jeg da har valgt en feil jobb. Men det er jeg ikke enig i. For jeg trenger å jobbe meg sterkere, og bli tøffere mentalt. Ja, det er fort gjort at jeg går litt i svart. Det er noe som jeg jobber med nå. Og jeg forsøker å bli bedre på de tingene som dere kommenterer.
Det er ikke meningen å virke avvisende eller slem mot dere som følger meg. Men noen ganger så orker jeg ikke å ha kommentarfeltet mitt fullt av negativitet. Det er mitt valg, og jeg bestemmer hva som slippes gjennom. Selv om jeg ikke publiserer det, så blir det jo tross alt lest av meg uansett. Så dere når ut med budskapet til den det gjelder. Dersom jeg føler at det heller mot ufinheter, så kan det hende at jeg blokkerer.
Noen av dere vil ikke like eller forstå dette. Det er bare sånn det er, og jeg kan ikke blidgjøre alle der ute. Jeg må jobbe på en måte som fungerer for meg, og jeg forsøker å bli bedre. Kvaliteten skal heves, men jeg må gjøre det i mitt eget tempo. Og på min egen måte. Heldigvis er der mange som virkelig heier på meg, og som ønsker å følge meg. Jeg tror det kommer til å bli en bedre blogg fremover. Og jeg skal gjøre mitt beste!
Klem fra Wenche
Forstår jeg deg da rett som at denne bloggen skal bare være en “pen og pyntelig” blogg, mer som en dagbok for deg?
Der du egentlig kun vil ha hyggelige kommentarer ?
I livet stort sett så endres man og vokser,men jeg for min del syns det er vanskelig å gjøre det kun gjennom egne erfaringer og betraktninger. Men ved innspill, samtaler og konstruktiv kritikk fra familie,venner, kollegaer osv får jeg tilbakemelding på hvordan de ser på meg utenifra. Og som du har erfart så er det ikke bare ros,men også kritikk. Det kan være en oppvekker på mange plan.
Er ikke du interessert i det?
Om du er sensitiv eller ikke, det er vi alle forresten, så kan det gjøre både godt og vondt. Men også sette igang tankeprosesser som kan føre til positive ting. Jeg har ikke alltid blitt behandlet pent av hverken familie,venner eller kjærester,men velger å ta oppgjør, legge det bak meg og gå videre. Og jo,det kommer tilbake som minner, da velger jeg å se på det som læring. Og jo, noe vondt bærer alle med seg,jeg har alvorlig sykdom.som jeg tenker på hver dag. Utrolig slitsomt,men nå klarer jeg å leve med det.
Tenker også på om du får den hjelpen du trenger? Går du til psykolog eller psykiater? Jeg har gått til coach når jeg bodde i en storby i Norge, helt fantastisk å få hjelp til selvhjelp med å legge fortid bak meg, ta oppgjør,ta valg og gå fremover. Tips til deg.
Takk for at du deler av egne erfaringer. Jeg ønsker å ha en blogg hvor jeg deler mine oppturer og nedturer. Har tatt i mot terapi i flere år. Så jeg jobber med egne følelser og traumer. Håper at jeg blir enda sterkere. Mvh Wenche
Såpass har jeg skjønt, og det er også grunnen til at jeg ikke stapper inn annet enn kanskje litt overfladiske kommentarer her. Jeg har merket meg at enkelte som selv mener de kommer med “konstruktiv kritikk” aldeles ikke får lagt det frem ordentlig. Det fremstår som litt surmaget hakking/mobbing, men det gjelder jo ikke alle. Vibbedille behersket kunsten, så jeg 👍🏻🙂. For hennes innlegg var ordentlig, og da sårer det heller ikke.
Ha en fin dag! Du får trene på å bli litt mer såkalt “treig sørlending” siden du nå bor her…hehe…..laidback, avslappet, gi litt blaffen, eller senkede skuldre, som du ofte skriver her 😁. Det går seg til, det.
Tusen takk! Ja, jeg jobber med saken! Mvh Wenche