God kveld!
Jeg har alltid vært et følelsesmenneske. Det er noe som jeg har hatt meg siden jeg var liten. Men i mange år viste jeg en følelse på utsiden, og så var det en annen følelse som regjerte på innsiden. Jeg tenker tilbake på det med gru, for det var blytungt å holde den masken på hele tiden. Når man lever sånn over tid, så mister man på en måte de følelsene som er ekte. Og alt blir tungt og utfordrende å leve i. Det er noen år siden jeg kastet masken ,og startet livet mitt på nytt. Det var en befrielse.
Det er utfordrende å starte livet sitt på nytt, og jeg vet hvor mye det kan koste av krefter og energi. Men det er så viktig å gjøre det. For dersom du ikke lever ekte sammen med følelsene dine, så brenner du lyset i begge ender. Jeg har aldri følt meg så naken og alene, som da jeg kastet masken min. Men jeg visste også at det var det eneste riktige å gjøre. Følelser må få komme ut av systemet. Det er lov å være både trist og rasende. Og når du har sluppet de ut, så vil det etter hvert endre seg til å blir glede og lettelse.
Det er lenge siden 2012, når jeg endret min kurs i livet. Men jeg kan fortsatt kjenne på det på kroppen min. Heldigvis er det aller mest lettelse jeg kjenner på nå, og det føles deilig å leve det livet som jeg lever akkurat nå. Der var så mye spennende som ventet på meg, og jeg har mye mer i vente. Så jeg velger definitivt å se fremover, og heller være takknemlig for alt som skjer nå. Hvis du sitter fast i livet ditt, så velg å kjempe deg ut av det. Det er skummelt og tøft, men det blir verd det til slutt!
Ta et steg om gangen, og sett deg konkrete mål underveis. Du trenger ikke mestre alt på en gang. Men du må være villig til å starte på nytt, og bygge en ny grunnmur i deg selv. Dette klarer du, og jeg heier på deg!
Klem fra Wenche