Jeg er i en bransje som er ganske så tøff til tider. Og jeg har i de siste månedene fått smertefull kunnskap om baksiden av medaljen. Selv er jeg stødig på egne bein, og klarer meg helt fint. Men det smerter å se hvordan mennesker kan behandle hverandre i ufine ordelag. Jeg er ikke i mot uenighet, men det bør holdes innenfor visse rammer. Og ikke ta helt av i det offentlige rom. Når en uenighet får lov til å vokse seg stor, så blir virkelig mennesker onde mot hverandre. Man gjemmer seg bak en sak, for så å kaste ild på bålet gang etter gang. Det har jeg ikke noe til overs for.
Der er veldig mange ganger konflikter, og det er nok fordi mange kjemper for sin egen plass og posisjon. Hvor mange ganger har vi ikke lest om influenser krangler i norske nettaviser? Det skjer så ofte, og den ene skriker høyere enn den andre. Alt for å kunne fronte sitt syn i en spesiell sak. Jeg kan skjønne at man blir følelsesmessig engasjert i ulike saker. Men altfor ofte så ender det med høylytte krangler, som ikke ender i en god løsning for noen av de involverte. Det er ganske interessant å sitte på sidelinjen, og bare se hvordan de største kan angripe hverandre. Er de da bra forbilder?
Med tiden så har jeg lært en del om hvordan denne bransjen henger sammen, og hva man bør være på vakt for. Jeg har en liten rolle i dette, og er ikke blant de som vokser på uenigheter. Der tar jeg heller en rolig vekst, og jobber meg videre på min egen måte. Jeg trenger ikke å gjøre de samme tabbene, eller forsøke å virke større enn jeg er. For meg så er det viktig å være en ærlig aktør i denne bransjen, og har aller mest fokus på indre verdier. Det er nemlig det som legger grunnlaget for hvem jeg er, og hva jeg ønsker å dele i offentligheten.
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)
Podcast: Min psyke hverdag!
Bli gjerne med i Mestringsklubben!
