Jeg merker at små ting altfor ofte blir store. Det er noe som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Det er akkurat som om ting forstørres, og man blir preget av det. Når man lever med psykiske utfordringer, så kan man ofte kjenne på dette. For små ting kan bli veldig store. Jeg vet at det kanskje høres litt rart ut. Men det er sant. Jeg kan oppleve dette ganske ofte. Men jeg merker det selv, og har kontroll på det. Det krever en del energi i hverdagen. For man vil jo aller helst takle alle ting like godt som alle andre. Men så er det sånn at traumatiserte mennesker opplever ting annerledes. Det kan jeg ikke rømme fra. Fortiden har gitt meg skader som jeg må leve med.
For min del handler det aller mest om at følelsene mine er forsterket. Det betyr at jeg kan reagere mye sterkere enn vanlig. Det kan være at jeg blir veldig kjapt kjempelei meg, eller så blir jeg veldig glad. Det er mange som blander ADHD og traumer. For det kan ha en del likhetstrekk. Men jeg er traumatisert. Da reagerer jeg sterkere på godt og vondt. Noen ganger blir jeg veldig lei meg fordi jeg har det sånn. Men det nytter ikke noen verdens ting. Jeg fokusere heller på det som jeg kan endre i fremtiden. Det er ikke så enkelt å forstå meg. Men jeg velger å dele litt slik at det kanskje blir mulig å ha en viss forståelse.
Husk at jeg veldig gjerne vil behandles akkurat som alle andre mennesker der ute. Men jeg takler ikke alt like bra. Noen ganger blir det for mye for meg, og jeg faller sammen. Små ting kan velte meg over ende. For når kroppen min absolutt alltid er i alarmberedskap, så kan det bli utfordrende iblant. Jeg er fortsatt meg, og er glad for det livet jeg nå har. Så da tror jeg nok at hverdagen min etter hvert kan bli enda bedre. Men jeg må være veldig tålmodig.
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
