Lørdag ettermiddag skjedde det atter gang. Revmatismen slo seg aldeles vrang, og smertene sendte meg rett på sofaen. Det var så vondt, og jeg ble skikkelig dårlig. Fibromyalgien herjet med meg, og da har jeg ikke så mye å stille opp med. Hele kvelden lå jeg strekk ut, og smertestillende tabletter hjalp ikke noe særlig. Det endte med at vi var i seng tidlig, og jeg ble liggende der i 12 timer.
Sånn kan det altså være. Fra å ha en fin shoppingrunde med mine foreldre, og så hjem til smerter. Formen snudde brått og brutalt. Men jeg ble ikke redd denne gangen. For nå har jeg vært gjennom det så mange ganger. Jeg skjønner liksom hva som skjer med meg. Og det eneste som hjelper meg er masse hvile, få i meg nok mat og drikke. Og så bruker jeg smertestillende tabletter i noen dager.
Sent søndag ettermiddag begynte formen å endelig komme seg opp igjen. Og det er alltid en deilig følelse. Jeg forteller ikke dette for å virke sytete. Men vi er mange som sliter i hverdagen med usynlige sykdommer, og jeg ønsker å fortelle hvordan det egentlig kan utarte seg. Det er ikke alltid mulig å gjennomføre de planene man hadde den dagen. Jeg er takknemlig for at jeg kunne hvile meg frisk denne gangen.
Jeg vet ikke hva det var som utløste dette denne gangen. Men jeg vet at batteriet nok var litt for flatt for å kunne takle alle planene denne dagen. Nå er jeg på beina igjen, og jobben har jeg gjennomført som planlagt hele helgen. Det er jo så kjekt å få så mange nye følgere de siste dagene! Jeg koser meg veldig med jobben, og skal fortsette med samme glede som før!
Vi blogges!
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg