Må vi lykkes med alt i livet? Er der rom for feiltrinn? Kan man få nye sjanser, eller er det ikke mer man kan gjøre? De aller fleste har gått på noen store eller små smeller her i livet. Men mange klarer å reise seg opp igjen på egenhånd, og fortsetter livet sitt uten store problemer. Men så har vi den gruppen som ikke klarer seg på egenhånd, men som virkelig trenger et samfunn som er inkluderende og raust. Hva med de? Skal ikke de få en eller flere muligheter til å få en bedre hverdag?
Jeg tenker på alle de som sliter seg i hjel økonomisk, og som ikke får den hjelpen de trenger. For det er bare å erkjenne det, vi har fattigdom i Norge også. Der finnes barn som ikke har internett hjemme(noe som faktisk er flaut i 2020), eller som faller utenfor fordi foreldrene ikke har økonomi til fritidsaktiviteter. Det er ikke alle som har mat på bordet hver eneste dag, eller som har nye skoleklær hver høst. Familier som av ulike årsaker ikke har klart å henge med i samfunnet sin materialistiske fremdrift. Det er ikke lett å være blant dem. Og hvem skal ta tak i det, og faktisk endre lovverket slik at alle kan ha en viss rett på en grei hverdag?
Å be om hjelp sitter veldig langt inne for de aller fleste. Jeg har kjent på det selv, da livet var som tøffest. Men jeg opplevde også en raushet blant dem som jeg våget å si det til. Det var mulig å få hjelp, men man måtte aller først erkjenne at man faktisk hadde behov for det. Det er godt å se at flere nå våger å be om hjelp, selv om det koster dem en del. Jeg skulle bare ønske at politikerne kunne laget en mer verdig samfunnspolitikk, og virkelig tatt tak i denne problemstillingen. For det er faktisk de som kan endre på lovverket, og finne bedre ordninger for dem som trenger det aller mest. Livet kan inneholde mange oppturer og nedturer. Men når da økonomien svikter i tillegg, så blir belastningen og langtidseffekten enda verre.
Vi snakker for lite om økonomi. Det er faktisk på mange måter et tabu. Og det er noe som barna våre virkelig trenger å lære mer om. Jeg mener at personlig økonomi burde kommet som pensum i større grad på ungdomsskolen. Der er nemlig ikke alle voksne som tar den praten med ungene sine, og forklarer hvordan alt henger sammen. Dagens ungdommer må prestere bra for å klare seg bra i fremtiden, Et stort press på unge skuldre. Hva med dem som ikke makter det? Står vi klare til å hjelpe dem? Folkens, vi har alle sammen en viktig jobb foran oss. Snakk om det!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
Podcast: Min psyke hverdag!