Spiseforstyrrelsen påfører meg skam….

For en stund siden skrev jeg at det ikke var aktuelt for meg å dele noe særlig om mat på mine kanaler. Det var på grunn av min spiseforstyrrelse, og jeg var usikker på hvordan jeg ville takle det fokuset på mat. Men jeg har merket at det noen ganger føles naturlig for meg å ville skrive noe som omhandler mat. Sånn som når jeg er på kafe med gode venninner, eller på et julebord. Så jeg har delt litt. Men så har jeg jo fått kommentarer med en gang, og det er ikke så kjekt. For der kommer formaninger om ja og nei mat. Og jeg får kommentarer på min overvekt, og hva slags mat jeg har valgt å spise. Det får meg til å tenke, og jeg blir både lei og frustrert.

Jeg bestemte meg etter Tromsø turen, at jeg ville dele mer fra min hverdag. Ta dere litt mer med på det som faktisk skjer i hverdagen min. Og selvsagt så kommer mat inn i bildet her. For vi spiser jo alle sammen mat hver dag. Og jeg ønsker ikke å lage det så veldig spesielt. Men ved å unngå å poste, så har det blitt en trigger for meg selv. For jeg tenker da at jeg ikke kan vise hva jeg spiser, og jeg setter i gang min egen produksjon av skam. Og det gjør meg ikke friskere. Dess mer naturlig forhold jeg har til mat, jo bedre hverdag får jeg. Så jeg kommer til å poste innhold som inneholder mat, der det føles naturlig.

Men jeg håper at dere ikke sender meg altfor mange kommentarer på hva jeg spiser, og hva jeg ikke spiser. For det er sårt, og jeg ønsker ikke å ha en stor offentlig diskusjon rundt mine måltider. Samtidig så er det viktig for meg med åpenhet, og velger derfor å skrive litt om det her. Jeg kommer ikke til å slippe gjennom dritt kommentarer. De blir slettet. Og jeg håper at vi kan ha en fin dialog om dette. Jeg ønsker ikke store utredninger om alle typer dietter som visstnok fungerer så bra. Dette er noe som jeg må fikse på egenhånd, og som jeg får hjelp til via fastlegen min.

Å få fastsatt en diagnose på min spiseforstyrrelse, har vært både vanskelig og befriende på samme tid. For jeg har slitt med dette siden førskolealder, og fikk diagnosen først i vår. Jeg har holdt det skjult, og svært få visste om akkurat det. Nå forsøker jeg å finne min vei videre i livet, og jeg har valgt å være synlig. Likevel håper jeg at dere skjønner mitt ståsted, og at vi kan ha en respektfull måte å takle dette på i hverdagen.

Klem fra Wenche

Jeg har dessverre vært nødt til å gjøre Instagram kontoen min privat på grunn av falske følgere/likes. Men jeg håper at du sender meg en forespørsel, så legger jeg dere til fortløpende!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

3 kommentarer
    1. Jeg sliter med det samme som deg. Har hatt det problematisk med mat/ulike spiseforstyrrelser fra ungdomsalder. Jeg tenker at folk må tenke seg om før de kommenterer vekt eller kommer med “gode” råd. For om det var så lett, hadde vi ikke hatt problemer i utgangspunktet. Lykke til videre i din prosess. Dette skal vi klare! ♡

    2. Hei.
      Jeg har selv store utfordringer i forhold til mat.. jeg er også overvektig. Så jeg skjønner på en måte hva du mener.. Synes allikevel det er flott at du vil dele. Men ikke gjør noe som blir ubehagelig for deg selv. Jeg føler jeg har en del til felles med deg og jeg kjenner meg godt igjen i mye av det du skriver. Du er et godt forbilde og jeg håper enda flere vil finne veien til din blogg. Tror det er mange som kunne funnet glede og trøst i den.. og fått følelsen av og ikke være alene om ulike ting (angst, utfordringer knyttet til mat, tøff fortid osv).
      Ha en god natt!
      – Kristine

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg