Det er ikke alle egenskaper som jeg er like glad i. For man har jo alle sammen positive og negative sider. Sånn er vi bare skrudd sammen. Men jeg er utrolig glad for staheten min. For uten den så hadde jeg ikke vært her i dag. For staheten har holdt meg i gang selv om livet var helt skakk kjørt og svart. Jeg gav aldri helt opp å leve! Til og med da jeg var frivillig innlagt ved Dalane DPS i ni uker i 2014. Staheten min hjalp meg gjennom terapitimer, treninger og gåturer. Den fikk meg til å begynne å spise normalt igjen. Staheten hindret meg i å gi helt opp!
I tiden etter innleggelsen, så var livet ufattelig tøft. Men jeg var sta som et esel, og fant alltid en løsning. Det kunne gå skikkelig galt mange ganger, men jeg gav meg aldri. Det førte meg hit jeg er i dag. Og nå kommer staheten min til god nytte i jobben min. Hver dag får den meg til å yte så mye som mulig. Jeg holder meg i gang selv om kropp og psyke tuller det til for meg. Staheten holder meg aktiv i livet. Det er en stor fordel for meg. Men den kan også føre til noen smeller som ikke er så gode. For meg så er det aller mest positivt å være så sta.
Jeg vil se hva fremtiden bringer til meg og min familie. Det er viktig for meg å kunne være en god mamma til våre barn. Og jeg vil være en så god ektefelle som mulig. Vennskap oppdages, og jeg koser meg veldig. Når livet butter imot, så graver jeg frem staheten atter en gang. Da kommer jeg meg alltid videre innen kort tid. Noen ganger så må jeg bare le litt av meg selv. For det har virkelig vært viktig for meg å bruke staheten på en god måte. Men jeg driter meg ut noen ganger, og det klarer jeg stort sett å le av i ettertid!
Vi blogges!
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram !
Snapchat: wencheblogg