STERKT I MANDAL FENGSEL!

God kveld!

Jeg ønsker å dele noen tanker med dere her på bloggen i kveld. For på søndag hadde jeg en opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme. Min lille trio hadde nemlig blitt spurt om å holde en liten julekonsert i Mandal fengsel sammen med Frelsesarmeen.  Vi var veldig spente på hva som ventet oss innenfor murene. Jeg har kun sett det på tv, og merket at dette gjorde noe med meg.

Da vi var blitt sluset inn i fengselet, så bar det rett inn i en slags resepsjon. Der måtte legitimasjon scannes, og alle  mobiltelefoner måtte låses inn i båser. Det var helt ulovlig å ta bilder eller filme på innsiden av fengselet. Jeg kjente det i magen da jeg ble tatt fra mine eiendeler bare for en liten stund. De innsatte kjenner nok på alt det de har gitt fra seg.

Så måtte vi gjennom sikkerhetskontrollen, akkurat som på en flyplass. Med en del musikk utstyr, så var det en prosess som tok litt tid. sko og belter måtte tas av, og det var så rart å gjennomføre dette uten å være på en flyplass. Man kjente på den alvorlige graden av kontroll, og jeg følte meg så liten der jeg stod.

Deretter bar det videre til gymsalen, hvor konserten skulle være. Vi rakk en liten lydprøve, før ca 20 innsatte kom på rekke og rad sammen med betjenter. Da fikk jeg en skikkelig reaksjon i magen min, og følelsene ble så trigget. Det var en miks av unge og voksne menn. Noen så ut som nabogutten, mens andre var litt mer preget av et liv i hardere omgivelser. Der var noen som sa hei til oss, mens andre så ned.

Frelsesarmeen ledet samlingen, og vi sang en allsang aller først. Deretter skulle min lille trio fremføre tre julesanger. Aller først spilte vi min egen julesang, Marias sang. Deretter ble det himmel på jord. Vi avsluttet første avdeling med en av mine sanger, i vinduet lyser en stjerne. Så var det en liten appell, før lystenning. Den lystenningen er noe av det sterkeste jeg har sett i hele mitt liv.

En etter en gikk de frem for å tenne et lys. Man kunne se hvordan de kjempet med sine egne følelser, og forsøkte å beholde en sterke maske. Pianisten min spilte tenn lys mens de gikk frem, og jeg stod i et hjørne og kjempet mot tårene. Jeg visste nemlig at jeg skulle rett frem for å synge hjem til jul etterpå.

Da det var min tur til å synge, så var jeg svært trigget. Men jeg klarte å gjennomføre hjem til jul, stjernesludd og lang desember natt. Vi fikk så fin respons av publikummet. Men jeg har aldri vært med på så mange ulike reaksjoner i et rom. Det var godt å få øyekontakt med en ung mann som virkelig nøt musikken vår. Det smilet kommer jeg ikke til å glemme noen gang.

 

Etterpå kom noen av dem bort til meg, og takket for at jeg hadde gitt dem et lyspunkt. Da rant tårene mine mine nedover kinnene, og jeg klarte ikke å stoppe. Når barske menn kommer med noen få ord til meg, da gikk de rett inn i hjertet mitt for alltid. Jeg fikk så mange tanker og refleksjoner om hva julen egentlig handler om, og hva som er viktig å fokusere på.

Da vi skulle forlate fengselet, rakk vi å prate litt med fengselspresten.  Vi ble raskt enige om at vi ønsket å ha dette som en fin tradisjon hver jul, og jeg sa ja til på komme tilbake. Hele søndagen var jeg så følelsesladet, og det ble så mange tårer. Julen 2020 blir spesiell på så mange måter. Det viktigste for meg er at mine nærmeste har det bra, og at vi kan gi hverandre kjærlighet.

Klem fra Wenche

0 kommentarer

Siste innlegg