Jeg har ofte sterke følelser, og tårene vil mange ganger komme veldig fort ut. Men jeg kjemper alltid imot disse tårene. Jeg vinner ikke alltid den kampen, og da føler jeg at kontrollen glipper for meg. Og da stresser jeg enda mer. Det har vært nødvendig for meg å finne årsaken til hvorfor jeg blir så redd av å gråte. For det skal jo ikke så være så skummelt egentlig, og alle sammen gråter jo ganske mange ganger i livet. Nå klarer jeg endelig å sette ord på det, og det er sårt å erkjenne hva som ligger bak.
Det handler om en frykt for å bli like dårlig som i 2014. De siste dagene før jeg la meg selv inn frivillig, så gråt jeg voldsomt uten å klare stoppe. Hulkete gråt flere ganger per dag. Det var da jeg skjønte at nå må du faktisk få hjelp her og nå. Så jeg kontaktet fastlege, og ble lagt inn frivillig. Alvorlig deprimert og utbrent. Når jeg nå kjenner at gråten vil komme, så blir jeg redd for at jeg ikke skal klare å stanse det igjen. Redd for å miste kontrollen over eget følelsesliv. Men sannheten er jo at jeg er mye sterkere i meg selv nå, og at jeg ikke trenger å være redd for det.
Hver gang jeg gråter, så tenker jeg kun på å få det til å slutte. Men nå må jeg altså jobbe med å gråte. For det skal jo ikke være sånn, og jeg må gi meg selv lov til å slippe ut følelsene i form av gråt iblant. Det er jo helt sunt å gråte litt. Jeg ble ganske trist da jeg skjønte sammenhengen, men det er også deilig å få hull på den byllen. Nå vet jeg hvorfor jeg reagerer sånn som jeg gjør, og så må jeg finne min måte å jobbe meg gjennom det. Det var godt å snakke med terapeutene om dette i går. Plutselig kom der noen flere brikker på plass. Sårt, men likevel godt.
Jeg kommer nok alltid til å ha et stort kontrollbehov på mange områder. Og der finnes ikke en rask løsning. Men jeg må våge å være svak, og faktisk gi meg selv lov til å reagere på alt som skjer rundt meg. Behovet for å være sterk, har på en måte tatt litt overhånd. Man kan ikke være supersterk alltid. Noen ganger må jeg også få lov til å slappe av. Å gråte skal ikke være så skummelt, og det er målet mitt å få kjenne at det stemmer.
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
Podcast: Min psyke hverdag!
Jeg har vært fascinert av tårer i mange år. Er det ikke helt utrolig at disse hellige dråpene – sinnets eliksir – kan utløses av et så stort spekter av emosjoner og sinnstilstander? Jeg gråter mye, Wenche. Noen ganger er det i gledesrus over mestring, fine opplevelser og andres godhet. Disse tårene triller som perler nedover kinnene mine og de etterlater seg våte, varme spor. Men andre ganger gråter jeg av helt andre årsaker. Voldsomme konfrontasjoner med livets realiteter, skuffelse, sorg og forventninger som ikke ble innfridd. Disse tårene oppfører seg helt annerledes. De brenner seg nedover kinnene mine som om jeg blir rispet med kniv.
Tenk at en og samme reaksjon kan trigges av noe så forskjellig, og etterlate seg et følelsessystem både i nytelse og i maktesløshet. Det er noe jeg ofte tenker på. Det tror jeg vi har til felles, Wenche. La oss sende hverandre gode tanker ikveld og minne oss selv på at uansett hva som utløser bløte kinn, så er det en del av kroppens reaksjonsmønster, og så er det opp til oss å møte det med bena godt plantet på jorden. Ønsker deg en god natt!