God kveld!
For meg, så finnes der triggere nesten overalt. Det er til tider ekstremt kjedelig. For det er jo sånn at jeg ønsker å takle hverdagen på best mulig måte. Men jeg har forsøkt å finne en løsning i de aller fleste settinger. Det handler om åpenhet atter en gang. Ved å fortelle hva som plager meg, så har flere av mine venner skjønt mer av hva som er galt. Sånn som i musikkterapien. Jeg er automatisk redd nye menn, og det har jeg sagt i fra om. Da respekterer de meg, og holder seg litt på avstand. Så kommer jeg dem mer i møte når jeg er blitt tryggere på vedkommende.
Noen ganger så blir jeg på en måte tatt på sengen selv. For jeg skjønner ikke alltid hva som skjer, så kommer der et angstanfall litt sånn ut av det blå. Da må jeg bruke tid i etterkant på å evaluere. Hva skjedde i forkant, og hvorfor reagerte jeg så sterkt? Ble lydene for sterke, eller ble intimsonen min brutt? Hvorfor ble jeg så redd? Disse spørsmålene bruker jeg litt tid på å finne svaret på. Men jeg kommer alltid til mål, og finner ut hva som trigget meg egentlig. Da kan jeg forberede meg til neste gang, og forsøke å berolige kroppen min.
Som dere skjønner, så kan hverdagen være ganske tøff. Men jeg har det siste året fått mye bedre kontroll over angsten. Selv om jeg fortsatt opplever angst og panikkangst, så er det ikke så ofte som før. Og jeg har kommet meg gjennom noen flere prosesser. Min hverdag er så mye bedre nå, og det kommer ikke av seg selv. Her jobbes det med å takle ting, og la følelsene få slippe til. Snakke om det som er vanskelig, og være åpen mot mine venner. Da blir det mer forståelse, og det fungerer så mye bedre.
Jeg tror at vi bør snakke mer med hverandre om det vanskelige. Våge å slippe noen inn i det som er sårt. Man trenger ikke å dele alt, men jeg tror det er viktig å erkjenne at man faktisk sliter med noe. Det er første steget som må tas. Vi må innse at der er noe som er utfordrende, og så kan vi jobbe oss gjennom det.
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
