God  kveld!

Ja, da er det ikke noe kjære mor her i gården lenger. Et legebesøk i går, gav meg et skikkelig spark både i trynet og i rompa. Som noen kanskje husker, så tok jeg ultralyd av min lever for noen uker siden. Nå er resultatet klar og tydelig. Jeg har fettlever. Synes hele ordet bare er ekkelt. Og jeg må ta grep, sånn at dette ikke utvikler seg til diabetes.

Det eneste som kan hjelpe meg ut av denne kinkige situasjonen, er mer trening og vektnedgang. For dersom jeg kommer meg ned i vekt, så stopper det å legge seg fett rundt min lever. I går var jeg både motløs og trist. Det kunne vært mye verre, men det er så vanskelig med spisemønster /spiseforstyrrelse    og vektnedgang.

Trening er jeg jo allerede i gang med. Men jeg må få hjelp, og legge ned en større innsats. Jeg kom meg derfor ned til Sanden Treningssenter her i Mandal i formiddag. Der ble jeg møtt av en herlige pt/treningsinstruktør.  Hun viste meg rundt, og gikk gjennom hvilke gruppetimer som kan passe meg og min helse.

Jeg kom uanmeldt, men likevel så pratet vi i over en time. Det var så godt å bli møtt på den måten, og jeg følte meg sett. I morgen tidlig skal jeg i gang med styrketrening, og det gleder jeg meg skikkelig til. Begynner rolig med egentrening denne uken, og så blir det gruppetimer fra neste uke. Faktisk så tror jeg dette kan bli veldig viktig for meg fremover.

Min største utfordring er mat. Så nå må jeg forsøke å endre litt, men ikke få full panikk. Vektnedgangen skal ta tid, for dette er jo neste steg i min livsstilsendring. Jeg forsøker å lære meg hva som er lurt å spise til de ulike måltidene, og lure inn sunne mellommåltid. Kommer til å bli en følelsesmessig påkjenning. Men en dag om gangen. Så blir det nok bra!

Klem fra Wenche!