Da skilsmissen var et faktum høsten 2012, så var jeg ferdig med mannfolk. Jeg planla å leve alene med ungene. For jeg orket ikke tanken på et nytt forhold. For jeg visste at det ville ikke være lett å være sammen med meg. Men skjebnen ville det annerledes, og det er jeg så takknemlig for. Og heldigvis så våget jeg å slippe en ny mann inn i livet mitt. Men det kom ikke så lett. For jeg måtte forsikre meg om at dette var helt annerledes enn tidligere erfaringer. Så jeg var veldig åpen, og fortalte alt. Jeg trodde at det ville skremme han vekk. Men der tok jeg feil.
Tenk at han faktisk ville ha meg selv om jeg var skadet og sårbar! Det er ikke så mange som ville orket det. Men jeg ble overbevist, og det skulle gå bra med oss. Vi har virkelig hatt våre stunder som har vært vonde og mørke. Men vi har alltid stått sammen. For meg så er det så sterkt å tenke på. For det fyller hele meg med en takknemlighet, kjærlighet og respekt. De siste årene har vi fått kommet oss videre i livet. Nå er det mange ting som har kommet på sin plass. Jeg gleder meg til vi kan fokusere litt mer på oss to etter hvert som ungene blir enda større.
Kjærligheten er med på å gjøre meg sterk! For jeg vet at jeg har en som alltid støtter meg, og vil meg vel. Noen dager er det min tur til å støtte ham, og vi hjelper hverandre gjennom livet. Med ham så våger jeg å jage drømmer. Vi håper at der kommer mange ,gode år til oss to. Da vil vi reise litt, og oppleve nye ting sammen. Hver dag så snakkes vi flere ganger i telefonen. For han er lastebil sjåfør, og sover i bil i ukedagene. Så er det ekstra koselig når han kommer hjem til oss i helgene. Da er familien komplett!
Jeg er så utrolig heldig som har han i livet mitt! På mange måter så reddet han oss. Men vi er sammen fordi vi elsker hverandre, og vi passer godt sammen. Han er min aller beste venn. Årene vi har hatt sammen til nå, har inneholdt mange ulike prøvelser. Men vi er sikre på at fremgangen kommer etter hvert. Nå skal vi bevare fokuset, og komme oss videre i livet. Det er så deilig, og jeg føler virkelig at det er trygt og godt. Kjærligheten rommer så mye mer enn jeg ante. Det har vært så stort for meg å kjenne dette, og våge å ta i mot det.
Det er ikke flaut å skrive om kjærlighet mellom to voksne mennesker. For jeg er stolt over det vi har fått til sammen. Det har ikke bare vært gode dager, og man merker fort om man er villig til å kjempe seg gjennom hverdagen. Her har vi alltid snakket om det som er utfordrende, og vist hverandre respekt. Vi er ulike, men samtidig har vi masse til felles. Det har gjort at vi har funnet løsninger som passer i vår hverdag. Jeg takker ham veldig ofte, og viser at jeg er takknemlig. Det fortjener han virkelig.
Vi blogges!
Følg meg gjerne:
Facebook: Wenche Larsen Gundersen , WeLG Foredrag
Youtube: Wenche Larsen
Instagram: wenchelarsen.no
Snapchat: wencheblogg