Jeg prater masse om, psykisk helse på mine kanaler. Og det gjør jeg fordi vi trenger åpenhet og ærlighet rundt disse temaene. For vi må snakke om det. Det kan ikke være sånn at man må tie stille, og alltid lide i stillhet. For meg personlig så ønsker jeg ikke medlidenhet, men jeg ønsker at dere skal vise forståelse og respektere meg akkurat sånn som jeg er. For det er bedre for meg at dere vet hvilke utfordringer jeg kan ha i min hverdag. Da kan dere forstå meg bedre, og kanskje kan vi fjerne tabuet rundt psykisk helse. Da føler jeg meg tryggere, og vet at jeg kan være meg selv fullt ut.
Noen ganger så hører jeg folk si at det har blitt vel mye snakk om psykisk helse i media de siste årene. Og jeg kan være enig i at der snakkes mye mer om det nå enn før. Men tenkt deg litt om. For hvor mange mennesker sliter med disse utfordringene i sin hverdag? Faktisk så er det mange flere en det du kjenner til. For mørketallene er enorme, og selvmordsstatistikken øker. Der er fortsatt mange mennesker som ikke våger seg utenfor sin egen stuedør fordi angsten eller stemmene i hodet stopper dem. Sånn skal det jo ikke være. Vi må vise raushet, og skape trygge rammer slik at flere kan får den hjelpen som de trenger.
Å leve med psykiske utfordringer i hverdagen er ikke så lett. Men jeg har kommet langt fordi jeg har tatt imot hjelp, og jeg har våget å prate om det. Min åpenhet hjelper meg, og det hjelper de som står meg nær. For hvordan skal de kunne hjelpe meg dersom jeg ikke sier noe? Da jeg endelig lot masken min falle, så ble det et sjokk for mine nærmeste, og det har vært tøft for dem også. Nå trenger jeg ikke å gjemme meg vekk. For de vet om det, og de forsøker å hjelpe meg. Min fremgang hadde ikke kommet dersom jeg fortsatte å bære alt sammen inni meg. Faktisk så er jeg ikke sikker på om jeg hadde fortsatt vært her.
Våg å være en god venn til den som sliter! Lytt, og gi en skulder som man kan gråte på. Du trenger ikke si så mye. Men å kunne lytte, og ta imot vedkommende med respekt er så viktig. For meg så har hjelpen vært i det offentlige systemet. Men jeg har også gode venner og familie som våger å lytte til det som jeg forteller. De kan ikke ta bort smerten min. Men de kan være der for meg, og de kan holde rundt meg når angsten herjer med meg. Stillhet kan også fungere. Men våg å stå i det!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
