Noen dager eier jeg verden! Da føler jeg at jeg har full kontroll på alt som skal gjøres, og ligger ett hestehode foran alle andre! Jeg planlegger og forsikrer meg om at alle er ivaretatt og alt er forutsigbart! Middagsmenyen er klar for hele uka, og maten handles inn tidlig i uka! Alt er tilrettelagt for en strukturert og god uke! Andre dager derimot henger jeg på etterskudd ! Klesvasken burde vært tatt, middag blir løst med hurtige løsninger som ikke er verken femstjerners eller sunt, huset er ikke alltid på stell. Jeg har litt for mange avtaler, og timene strekker ikke til. Energinivået er ikke alltid i samsvar med ambisjonene! Kjenner du deg igjen??
Jeg kjenner ingen som er perfekte! Alle har vi dager som er gode og dårlige! Der er vi alle like! Men alikevel så ligger der ett stort forventningspress til oss alle! Vi skal være gode foreldre, en strålende partner, aller helst briljere med lekker mat og huset skal for all del skinne! Overalt hvor vi snur oss, så er der forventninger! På en måte er det jo bra! Vi strekker oss jo alle for å gjøre så godt vi kan! Jeg vil veldig gjerne være en god mamma, en strålende partner, flink kokk og holde huset rent! Men klarer jeg det?
Svaret er todelt! Noen dager klarer jeg det, andre dager ikke! Noen dager klarer jeg noe av det, men ikke alt! Det gjør meg til ett menneske, og ikke en maskin! I mange år strevde jeg altfor hardt for å bli likt, respektert! Men det løsnet seg da jeg begynte å respektere og like meg selv! Fra innerst til ytterst! Vi må hjelpe hverandre til å innse at alle klarer ikke alt, men alle klarer noe! Og at å klare noe faktisk er nok!
