Mange ganger lurer jeg på hva andre måtte tenke om meg? Synes de jeg er helt på bærtur? Synes de jeg er dum? Mener de at jeg burde gjøre ting annerledes? Mener de at jeg kler meg feil? Mener de at jeg er for tykk?

Hodet mitt fylles lett opp av negative tanker om meg selv! Det er mye lettere å tro at mennesker snakker vondt om meg, enn at de skryter av meg! Jeg forventer sjelden å få ros! Jeg regner liksom med at folk har en annen oppfatning enn det de egentlig har! Jeg er liksom klar til å ta imot negative meninger!

Slik tenkte jeg også da jeg startet bloggen min! Jeg var helt sikker på at jeg kom til å få mye pes. Jeg var sikker på at nett trollene vil komme raskt og brutalt. Jeg vet de finnes der ute! Men det jeg ikke forventet har skjedd. Jeg har fått mye ros! Jeg har fått personlige meldinger fra flotte mennesker som takker for at jeg skriver!

Jeg har i mange år vært på scenen som solosanger! Jeg liker det kjempegodt! Det er en deilig følelse å stå på scenen, og formidle noe til publikum! Helt til applausen kommer. Da blir jeg helt satt ut, og vil aller helst synke ned i ett stort hull! Å ta imot applaus har alltid vært tøft for meg. Jeg er selvfølgelig evig takknemlig for applausen, men jeg blir så berørt at det stopper litt opp for meg! Det blir på en måte mer positivt enn jeg klarer å ta imot.

Jeg har måtte lære meg å si takk! Å klare å ta imot ros på en fin måte! Når mennesker gir meg ros for bloggen, øver jeg meg på å si takk. Jeg forsøker å ikke bli så flau, men rette meg opp i ryggen, og si TAKK!

Hvis du tenker slik som jeg ofte gjør, så har vi en jobb å gjøre! Vi må slutte å tenke så negativt om oss selv! Vekk med janteloven! Husk at det du tror de mener, slettes ikke trenger å være realiteten! Gi deg selv en sjanse! Ha troen på deg selv!