Det gjør noe med meg når et menneske virkelig ser meg. Når et annet menneske ser hele meg. Når et menneske ser meg bak skallet. Når et menneske ser hele meg, og fortsatt er glad i meg. Det varmer hjertet mitt. Det berører sjelen min på en varm og god måte. Det holder meg oppe på de dagene hvor jeg trenger støtte. Det gir meg en ekstra glede på de gode dagene. For jeg har gjemt bort meg selv altfor lenge. Jeg har holdt på vonde hemmeligheter , og båret byrden helt alene.
Nå kjenner jeg det er godt at andre bærer dem med meg. At jeg finner styrke i å dele min historie . Jeg slipper å bære på absolutt alt alene. Der er store deler av livet mitt som jeg ikke deler her, men som jeg har delt med mine aller nærmeste. Det er godt å kjenne på støtten og varmen fra dem. Jeg er heldig som har styrke i meg til å komme meg videre i livet. Det er jeg stolt av å klare. For jeg skal unne meg selv gode stunder.
Å få møte nye mennesker her i Mandal, er veldig spennende. Det tar litt tid å bli trygg på nye venner og bekjente, men jeg er blitt flinkere på å våge det nå. Jeg tørr å være åpen, og si det rett ut. Jeg er glad for at der finnes herlige mennesker som vil heie på meg, og hjelpe meg videre i livet. Jeg må jobbe med å være tryggere på meg selv i møte med nye mennesker privat. I forbindelse med jobb er det ikke noe problematisk, da er jeg profesjonell. Men på det nære og private trenger jeg trygge rammer.
Jeg har lært meg selv bedre å kjenne. Jeg har lært å ta meg selv på alvor. Jeg gleder meg til å se hva fremtiden vil bringe for oss alle. Det kan fort gå veldig godt!!
