Å prate åpent og ærlig om mental helse kan oppleves veldig vanskelig. Jeg opplever selv at det kan by på utfordringer. Jeg har valgt å være åpen og ærlig om min mentale helsesituasjon. Jeg gjør ikke det fordi jeg er ett supermenneske som har alt på stell og fikser livet! Jeg gjør det heller ikke for at dere skal synes synd på meg! Men jeg gjør det fordi det burde ikke være noe tabu i 2016 å ha en psykisk diagnose. Jeg gjør det fordi jeg er genuint opptatt av at det ikke er så fryktelig flaut eller farlig å ha en psykisk diagnose.
Vi prater ofte sammen om helse. Vi kan snakke om fysiske diagnoser og plager, og diskusjonen går lett rundt bordet. Jeg opplever at å prate om mine revmatiske lidelser er helt stuerent i de aller fleste settinger. Men i det øyeblikket jeg nevner at jeg lever med Post Traumatisk Stress, så trekker folk seg litt tilbake. De fleste blir litt reserverte, og vet nesten ikke hva de skal si. Plutselig var det ikke så spennende å bli mer kjent med meg. Det oppleves ganske sårt. For min diagnose smitter ikke! Den er ikke farlig for dere rundt meg!
Ja det kan hende jeg blir aktivert, og viser følelser så andre ser det. Men stort sett skjer mine reaksjoner i det private rom. Du kan ikke se på meg til vanlig at jeg har denne angst diagnosen. Fordommene kommer av at folk aner ikke hva det er. Det høres så skummelt ut! Og da begynner dere å tenke på hva jeg kan ha opplevd som gjør at jeg har min diagnose! Plutselig blir jeg litt skummel for noen. Det skyldes at dere ikke vet nok om hva det vil si å ha en slik diagnose. Det har jeg tenkt å gjøre noe med!
Derfor er jeg i gang med å lage ett foredrag som heter: Å leve med Post Traumatisk Stress! I dette foredraget vil jeg forsøke å forklare dere hva slags diagnose dette er. Hva innebærer det! Hvilke konsekvenser har det for min hverdag? Hvordan kombinere det med å være mamma og ektefelle? Hvordan påvirker det mine jobbmuligheter? Jeg vil så gjerne at dere skal forstå hva dette handler om! Jeg ønsker å ufarliggjøre diagnosen, men likevel la dere få ett innblikk i hvordan det er for oss som lever med denne diagnosen i hverdagen! Dette tenker jeg er relevant for mange av dere. Ikke bare de som jobber i helsevesenet, men den vanlige mannen i gata! For folkens, vi må begynne å snakke sammen om slike ting! Ikke være så innmari redde for å få innblikk i slike ting!
Jeg har funnet mine verktøy som gjør at jeg klarer å fungere greit i livet mitt. I hvert fall det aller meste av tiden. Jeg klarer meg uten medisin, og det er jeg glad for! Men det kreves hard jobbing hver eneste dag! Åpenhet og fysisk aktivitet er de to viktigste verktøyene jeg har tatt i bruk! Jeg gleder meg til å kunne reise rundt, og fortelle dere om dette temaet! Jeg brenner for at dere skal få mer innsikt i slike mentale utfordringer! Ta gjerne kontakt hvis du har lyst å høre mer om dette!