Jeg er ett følelsesmenneske. Jeg har alltid hatt behov for å vise mine følelser. Men samtidig hadde jeg masken min på. Så det var slettes ikke alltid de riktige følelsene fikk komme frem i offentligheten! Jeg byttet dem ut med det som var forventet av omgivelsene mine! Jeg var smilende nesten uansett mot verden. Samme hvor forferdelig jeg egentlig hadde det på innsiden, så tok jeg på smilemasken, og gikk ut i hverdagen! Samme hva som skjedde, så skulle jeg være flink pike, og være smilende og glad. Jeg ville ikke slippe masken ned, og vise hvor fryktelig vondt alt sammen var! Jeg klarte ikke å møte følelsene mine! Jeg forsøkte iherdig å gjemme dem bort. Det var ikke noe sjakktrekk. For jeg utsatte bare problemet. Og til slutt sprakk masken i tusen biter, og jeg stod naken igjen. Ribbet for kontroll, og uten mulighet til å se veien videre i livet. Jeg har aldri følt meg så ensom og skjør noen gang.
Jeg kan godt forstå hvorfor jeg valgte å ikke møte følelsene mine på det tidspunktet i livet mitt. Det var for hardt og brutalt. Jeg klarte ikke å se det selv. For det var for brutalt å måtte innse situasjonen. Men tilslutt hadde jeg ikke noe valg. Jeg var nødt til å innse hvordan livet mitt hadde utviklet seg, og hva som egentlig hadde skjedd. Og jeg ble tvunget til å møte de følelsene som kom frem. Jeg har kjent på hat. Jeg har kjent på ett voldsomt sinne. Jeg har vært bunnløst fortvilet! Jeg har vårt fryktelig såret! Jeg har kjent på et stort svik! Men midt oppi dette kaoset fikk jeg også oppleve kjærlighet! Jeg fik oppleve omsorg! Jeg fikk oppleve respekt! Jeg fikk oppleve å bli tatt på alvor! Jeg fikk oppleve at der finnes hjelp! Jeg fikk oppleve at livet faktisk går videre! Jeg fikk oppleve at jeg sakte men sikkert fikk krefter til å se veien videre i livet!
Takk og lov at jeg alltid har vært fryktelig sta! Hadde jeg ikke hatt staheten i meg, så vet jeg ikke hvordan dette hadde endt. Men jeg har alltid ønsket å ha et godt liv sammen med mine kjære. Og selv om livet på et tidspunkt gikk i tusen biter, så har jeg klart å legge det puslespillet, og få bitene til å passe sammen igjen! Det skapte ett nytt bilde, med nye følelser og nyanser. En fremtid som jeg selv kan legge føringene på. En fremtid som jeg vil bruke til å hjelpe andre! Følelsene våre kommer om vi vil eller ikke! Og følelsene er våre ressurser i livet! Vi kan finne både styrke og trøst i våre følelser! Men vi må våge å møte dem! Vi må våge å kjenne på det vonde og det gode! For det er den blandingen som lager livet vårt! En ferd gjennom gode og vonde dager! En ferd gjennom smil og tårer! En reise med oppturer og nedturer! Det er livet! Våg å gjøre det beste utav det!
