Det siste døgnet har jeg tenkt masse på alle de ulike følelsene som ble vekket til live i forrige uke! Jeg ble faktisk ganske skremt over egen reaksjon og fortvilelse! Hva var det som gjorde at jeg taklet det så dårlig ? Hva må jeg ta hensyn til i fremtiden? Hvor går mine grenser? Hva takler jeg, og hva takler jeg ikke?
Jeg lever med Post Traumatisk Stress Lidelse. Jeg må ha stor grad av kontroll og forutsigbarhet! Det manglet jeg forrige uke! Plutselig befant jeg meg i en setting som ikke var slik jeg hadde blitt fortalt at det skulle være! Jeg følte meg ribbet for kontroll! Det var ikke bra for meg! I tillegg ble gamle traumer trigget frem igjen, og følelsene kom i monsterbølger mot meg! Jeg ble overmannet av de sterke kreftene som herjet med meg!
De siste årene har jeg jobbet beinhardt for å hjelpe mine barn og meg selv videre i livet! Jeg bærer 1000 hatter, og har deltatt i mengdevis med møter og terapi timer for å gi oss en god fremtid! Jeg planlegger i lang tid , og er en kløpper til å forutse ulike scenarioer! Slik blir man ordentlig kontrollfrik av! Og jeg fikk erfare hvordan det føltes å plutselig stå uten den kontrollen! Jeg har en vei å gå på akkurat det området!
Sist uke ble ikke slik som jeg håpet og trodde! Men jeg har i det minste lært meg mye om mine egne utfordringer og levemønster! Nå er jeg veldig glad for at jeg er hjemme igjen i vante rutiner og trygge rammer!
