Jeg har valgt å ha en åpen holdning til livet mitt og min historie. Jeg deler av egne erfaringer fordi jeg mener at åpenhet er en viktig brikke for å komme videre i mitt liv. Jeg vet at mange mennesker sliter med å være åpne om egen situasjon, og jeg respekterer det fullt ut. For jeg merker jo at mennesker rundt meg reagerer på min åpenhet. Stort sett er det bare positive reaksjoner som kommer min vei. Men som dere vet så ble der såpass mange vonde kommentarer at jeg valgte å stenge mitt kommentarfelt her på bloggen.
For meg er det viktig å sette ærlige ord på hvordan mitt liv er og føles. Jeg har et behov for å kunne være meg selv fullt ut. Og jeg godtar at alle ikke liker meg. Sånn er det jo i livet. Jeg kan ikke late som om alt er fryd og gammen når dagen egentlig er møtk og vond. Og jeg vil dele min glede når dagene er fulle av lys og optimisme. Mitt liv går jo opp og ned akkurat som andres liv. Men jeg må ta hensyn til at min bagasje fra fortiden legger litt flere utfordringer i min vei. Det er faktisk veldig deilig å kunne være seg selv. Gi meg selv plass til å vokse. La dagene vise meg hvordan min vei videre blir. La magefølelsen min bli hørt. Våge å stole på egen intuisjon, og gjøre det jeg drømmer om. En dag om gangen. Ett skritt videre på ferden mot et enda bedre liv.
